Vestlandet kaller …

DAG 1

OK, så var det litt vemodig da å reise hjemmefra. Jeg hadde klump i halsen at jeg kyssa Prøis farvel på Torp og satte nesa vestover for å mønstre på bokbåten EPOS. Flyet til Førde var forsinka og flyplasstida ble brukt til å dypdykke ned i hittil ukjent farvann;  Wifee (hakke peil på hvordan det skrives) på flyplasser. Lykken da jeg kom på nett var så overveldende at jeg i et sekund følte meg udødelig. Selvtilliten vokste fem hakk og en lysende fremtid lå for mine føtter. Nå er den siste angen fra steinalderen fordufta, tenkte jeg stolt mens jeg sjekka  twitter og facebook, svelviksposten.no, tonesbokside.net og sol.no.

Prøis prøvde i siste lita før jeg dro å prakke på meg ny mobil som visstnok har den egenskap at jeg kan gå på nett når jeg vil og hvor jeg vil, men skrekkslagen som jeg er for nye innretninger, så holdt jeg stand. Min gamle mobil er nemlig veldig grei. Jeg kan tekste og ringe med den, jeg kan sette på vekkeklokka og slumreknappen finner jeg i søvne. Dessuten er jeg bekymra for at hele telefonlista forsvinner om jeg bytter mobil – det har den nemlig gjort før.

Nok om det.

Etter mitt store nirvanafremskritt på mellomlandinga i Bergen ankom jeg endelig Førde, fikk rota meg til sentrum, fant en drosje og ankom omsider EPOS.

Etter en kvikk preik med mannskapet, som jeg allerede har glemt hva heter – får spørre på nytt i morra – Øyvind og Alfred? Fant jeg ut at de liker tidlige frokoster (strek i regninga), at de legger til for natta på utvalgte spotter med god parabolantennedekning (me like)  og at de ikke liker bibliotekarer som MÅ se hotel Cæsar. Nå er jeg verken bibliotekar eller Cæsaravhengig, så jeg antar at jeg kom sånn ca vel i havn med førsteinntrykket.

Og siden jeg var førstemann om bord (bibliotekarene kommer først i morra) fikk jeg velge lugar.

WOW, her blir det nok tenkt mange syke tanker de neste fire ukene.

 

Oppe er det to lugarer med store vinduer, men jeg krabba likevel ned til lugaren nederst og innerst, bak biblioteket, lugaren uten vindu, men med en varmeovn som oser varme, låsbar dør og 40 cm og et trappetrinn opp igjen til biblioteket. Seng, hylle og vask, og på veggen har jeg hengt reiseruta, som denne gangen er massiv. 42 stopp i løpet av 17 dager, før turen går videre til Hordaland og den ruta har jeg ikke fått enda, det er kanskje like greit, for detta blir heftig langt og lenge vekke fra mine kjære. Og hvorfor jeg egentlig er her? Fordi jeg skal hekse vel. I fire uker skal jeg være kulturen om bord.

Bokbåtruta høst Sogn og Fjordane

 

På lugar’n

Advertisements

Legg inn en kommentar