Dag 3 EPOS-tokt Baldersheim, Strandvik og Vinnes

Hele EPOS er i sprudlende humør i dag. Kan det ha noe å gjøre med at det er fredda’n? Til og med de besøkende må ha vært i gladgryta på morrakvisten! Det kan selvsagt også ha noe å gjøre med at det er vår i lufta og sola skinner.

Ledningsproblematikken fra i går henger fortsatt i siden den er på lånt tid. Jeg forsøker meg på en “hvor mye skarru ha for å legge igjen ledningen din?” Men snillemannen og ledningsleverandør hvisker at han selv har lånt den, og det uten å spørre eieren. Derfor kan han ikke gjøre mer for meg.

Aldri før har jeg blitt så hoppende glad for en Elkjøppose!

Skipper Jakop er imidlertid på vei og har kjøpt TRE ledningsvarianter. Så hvis ikke dette ordner seg, så vet ikke jeg.

På mandag kan jeg eventuelt ta bussen fra Tyssedal til Odda for der er det musikkbutikk, opplyser bibliotekar Tomas.

Etter et svært hyggelig møte med elevene i Baldersheim, passerer vi de vakreste blå fjell på vei til Strandvik.

I Strandvik står forventningsfulle unger og venter på brygga. Overmakta/pengesekken burde blitt med en tur og sett hvilken entusiasme og glede en bok full av bøker bringer. Ungene kommer seg nesten ikke fort nok om bord, og når de forlater skuta to timer seinere bærer de med seg boktunge katteposer (EPUS).Mens vi ligger i Strandvik blir det fjære sjø. Ungene kom om bord via døra, og går i land via soldekk.

Siste stopp for dagen er Vinnes. Husa på brygga ligner en kulisse, og jeg tar meg i å vente på å se tante Sofie komme ut på verandaen på «Salteriet».

I løpet av 6 timer har EPOS klart tre stoppesteder, det har vært utlån og innlevering av bøker og tre forestillinger.

Litt kjørt i hue, tar jeg time-out på dekk. Det gjør også bibliotekar Sigrid. En får det ikke bedre enn en gjør det til sjæl.

Men om bibliotekarer og kulturen (det er da meg, de kaller sånne som meg for “kulturen” om bord på EPOS) har tatt fredagseftan, er det noen som fortsatt må jobbe.

Skipper og matros klargjør skuta, og dermed tusler EPOS videre mot morgendagens første mål som er Lunde.

Og jeg sitter på soldekk og tenker at jeg i dag har hatt verdens beste jobb.

(Det tenkte jeg ikke i går, grunnet LEDNINGEN, som jeg nå skal slutte å gnåle om, for nå funker’e. YEAH.)

På vei fra Vinnes til Lunde.