Sterk kuling kan sammenlignes med å kjøre karusell

DAG 21 på EPOS

I dag har jeg kun en forestilling. Juppi. Jeg er for så vidt ikke overarbeida på EPOS, selv med to eller tre program pr dag, men en og annen dag innimellom med kun et program, er ikke å forakte og jeg skjemmes nesten av disse ord, for av alle om bord, er det jeg som har desidert færrest arbeidsoppgaver. Den som jobber mest er matrosen, som også er maskinist og kokk. Skipperen har, i tillegg til å føre skuta selvsagt, støvsugeransvar! Bibliotekarenes jobb er mer enn å ta imot lånere og logge utlån. På hvert stoppested lesses det inn esker med bøker som skal  settes på rett plass i rett hylle før neste stoppested.  Til flere steder lages det også ferdige utlånskasser med litt for enhver smak i, og disse pakkes med flid av bibliotekarene.

Det er så grått så grått i dag. Det regner bortover, sludder litt også, og blåser. Turen fra Herni til Floni blir en stor utfordring. Det bølger så mye at jeg letner fra sofaen. Det er som å være på tivoli, bortsett fra at jeg ikke kan skrike og stoppe karusellen. I messa slenges bord og stoler rundt. Krydderbøssene fyker som prosjektiler rundt. Alt som sto på salongbordet, står ikke lenger der. Og det er ikke noe å gjøre med. Vi sitter pal og har ikke sjans til å redde noe som helst.

Siden det ikke har skjedd så innmari mye annet i dag, var det godt at uværet kom så jeg fikk litt å skrive hjem om 🙂 Her er messa der alt ble slengt rundt. Ganske heavy mens det sto på.

Turen varer en god time, og da vi kommer i roligere farvann begynner oppryddinga. Kopper er knust. I biblioteket har alle usikra bøker forlatt hyllene. Så får vi litt å snakke om. Skipper Jakop sier at dette ikke var ille, og anslår uværet til sterk kuling. Han har sikkert rett, men det holdt for min del.

Bibliotekar Nina i gang med opprydning etter en «frisk» seilas.

På Floni er det kun voksne lånere om bord. Det regner fremdeles, sprutregner. Til og med lånerne, som kommer fra en institusjon kun 2-300 meter unna, kjører bil til kaja.

Vakre Floni. Jeg forbanner regnværet og gråværet. Noe så triiist!

Dagens siste stopp er øya Toska, og – NEI – Toska har ingenting med lusekoftemannen å gjøre. Igjen holder jeg meg klokelig innendørs og kjenner at det er superergerlig, for Toska ser sjarmerende ut, men selv ikke Brannparaplaksen kan holde meg tørr for det høstpiskende møkkaværet som har forfulgt oss i hele dag.

Det er fredagskveld, og det ryktes om TACO. YESS! Forrige kokk om bord, lagde supergod mat, men stort sett tradisjonskost. Nå har vi en ung mann som verken har tenkt å lage lutefisk eller raspeball, men taco og pastasalat. Jeg aner generasjonsmotsetninger her, da skipper Jakop, som kjent, har proklamert seg som ihuga pizza/moderne mat-motstander.

Har sikkert tatt hundre bilder av bølger i dag, men det blir liksom ikke kult nok til å illudere «opprørt hav» som jeg føler at jeg har vært en del av i dag.

Advertisements

Legg inn en kommentar