Stemningsrapport turné

Stemningsrapport turné Nord-Trøndelag. Etter tre dager på tur er ikke Prøis imponert. Han har gitt meg tilnavnet turnémangeren fra helvete. 

Vi er altså på turne. Nord-Trøndelag. 20 forestillinger på 11 dager. Prosjektet er «Sommerles», og vi er avslutninga på en kampanje som foregår i sommerukene med det mål å få unga til å låne et lass med bøker og bli glad i å lese. Jeg pleier å si at «å ha en god bok er like deilig som å ha en god venn», så å bidra med å sette fokus på bøker og leseglede overfor unga, er fint.

bil turne

Fra 8 timers biltur til 11. Vi henger ikke med leppa av den grunn.

Fra alltid å være forberedt til en dag av gangen

Vi reiste hjemmefra mandag sånn i 12-tida, noe jeg proklamerte holdt i lange baner. Jeg hadde ikke sjekka kartet. No need for that! Jeg som er halvtrønder, trengte verken visveg eller andre medium.

-Du har pønta deg, ser jeg, kom det sarkastisk fra Prøis da jeg entra bilen med koffert, ryggsekk og diger veske over skulderen, iført rød MikkeMusbukse, pusetøfler, blomsterskjerf, zero sminke og rosa lue.

-Man pynter seg ikke når man skal sitte 8 timer i bil, svarte jeg og plukka frem turnelista som vi fikk tilsendt i mai en gang.

fashion turne

Hallooo, enkelte ganger, eller ganske ofte egentlig, velger jeg komfort fremfor stil.

Som regel er jeg ganske systematisk, jeg liker å være vel forberedt og alt det der. Tida har bare ikke strukket helt til i det siste.

-Au da, sa jeg.

-What? smalt det fra Prøis. Vi hadde kjørt i 20 minutter og nærma oss Drammen.

-Jeg trodde vi skulle sove i Trondheim, men første stopp er Namsos. Vel, det er ikke så mye lenger, og vi liker jo å kjøre bil, ikke sant?

Det at vi liker å kjøre bil henger sammen med at vi digger radio. P1 og P2 med program som Norgesglasset og Abels tårn er milslukere. Det er null niks problemos å kjøre langt når man har godt radiofølge, men før vi entret Gudbrandsdalen var vi DAB-ofre med total stillhet fra eteren.

Ferdig snakka

Før Vinstra var vi ferdig snakka.

-Du kan kjøre så tar jeg meg en blund, sa Prøis. -Hvor er puta?

-Fanden, smalt det fra meg. -Den har jeg glemt.

-Du glemmer da aldri puta di? kom det forundra fra Prøis. -Har du glemt raggsokkene dine også da kanskje, eller mobilladeren? Eller deg selv?

-Bare det første, mumlet jeg og gremmet meg med tanken på nær to uker uten yndlingsputa. I et glimt så jeg for meg hvilken skygge jeg ville bli av meg selv, søvnløsgjenger, blek og tafatt, slik man blir når vedvarende manglende søvn oppstår.

Prøis sovna lell. Han har ikke det samme behovet som meg for spesialputer og kjørepledd, og etter å ha missa E6/Narvik skiltet rett før Trondheim, (Her burde noen i Vegvesenet hatt tilsnakk, for jeg regner faktisk med at vi ikke er de første som har gjort det.) og rota bort en halvtime ekstra på å komme oss på rett kjøl, var klokka blitt halvti og ennå lå Namsos tre timers biltur unna.

Turnémanageren fra helvete

-Jeg er sulten, klagde Pål, rett før Stjørdal, men siden han alltid er sulten, lot jeg som om jeg ikke hørte det. Vi hadde fått i oss hamburger på Lillehammer og pølse på Oppdal, så noen overhengende fare for rumlende mager, kunne det umulig være.  Da vi nærma oss Steinkjer nærmet Prøis seg amper. -Samma for meg om du glemmer bilpute og teppe, men i utgangspunktet visste du ikke engang hvor vi skulle og jeg får ikke engang mat, glefset han. -Si meg er du turnémanageren fra helvete?

Siden han tydeligvis var i ferd med å få delirium, svingte jeg inn på nærmeste bensinstasjon der pølsegrillen var rengjort og kassa telt, men noen tiloversbaguetter fikk vi kjøpt. På vei inn i bilen, akkurat idet stengtskiltet ble tent, deisa baguetten ut av handa mi og rett i det tilsøla bensinstasjonsdekket.

-Godt det var din da, sa Prøis gumlende på sin. -For du var jo ikke engang sulten i utganspunktet.

Langt over midnatt ankom vi nattens overnattingssted: Rock City Hotell, Namsos. -Hvis de spiller Åge i resepsjonen så dauer jeg, mumlet jeg. Og gjett? Jodda. Og ikke bare toner, du, men svære sitater malt på veggen: 4 pils og en pizza.

Rock City Hotell Namsos

Ågesitater, Ågebuss, Ågeplakater, Ågegitarer: Ingen tvil om hvem som er Namsos´store sønn.

Trønderrocken har liksom aldri nådd frem til hjertet mitt, og da resepesjonsdamen smilende kunne fortelle at vi skulle bo på Terje Tysland-værelset, føltes dagen komplett.

-Hall of Rock, er forresten stengt i hele september, fortsatte hun og så oppriktig lei seg ut på våre vegne. Som om det var en nedtur. Der og da føltes det heller som en befrielse.

Trøndelag O Trøndelag, i mitt hjerte, skaptrønder som jeg er, med både mor og far  barnefødt og oppvokst i denne vakre delen av landet. På en måte er jeg ute på min egen lille signingsferd, litt ala sånn Magnus Barfot eller noe, back to my roots. Starten på turen er i alle fall minneverdig nok. Det kan ikke bli bedre enn dette. Så Trøndelag, give it to me! Så får vi se da, hva de neste 10 dager bringer.

http://bloggurat.net/kart/registrere/1991/drammen

 

Advertisements

One thought on “Stemningsrapport turné

Legg inn en kommentar