Spøker det i Lånefjorden?

DAG 5 på EPOS

Og da er vi på vei inn den lange Sognefjorden. Det er kun et stopp i dag; Lånefjorden. Båten kjører i flere timer, tar til venstre et sted og fortsetter i det uendelige før jeg forstår at det snart vil stanse av seg sjæl, for igjen er vi altså innerst i det innerste, og der; mine damer og herrer – TADADA – ligger kaia/bryggeanløpet som ønsker velkommen til Lånefjorden.

Spøkelseskladden hviler over Lånefjorden

Jeg ser fire hus. Fjella er blitt merkbart høyere, steilere. En enslig sau har forvirra seg til brygga, en kar med firhjuling og en liten tass på fanget kommer skrensende for å hilse på. Lånefjorden har helt sikkert sin sjarm, men akkurat denne dagen vi anløper, fremstår stedet som spøkelsesaktig med en litt for stor stillhet.

Det er null internettdekning her. Mens jeg venter på publikum leser jeg derfor korrektur på Livets lenker 22, drikker kaffe og sludrer med mannskapet.

Så kommer folket. Det lånes bøker an mass. Kassevis med bøker. Elever fyller bæreposer med bøker. Lånefjorden lever opp til sitt navn. Det er en bokglad gjeng som forlater EPOS.

Og dermed er vi igjen i fart, videre, til neste stoppested, hvor vi skal natte.

Tomt. Nedlagt. Lurer på hva det har vært?

EPOS legger til et sted i Vik kommune, og jeg holder mitt forsett om å komme meg av båten og gå en tur.  Fine fjell, og that’s it. Passerer et nedlagt fiskemottak? Eller har det vært noe helt annet? Skulle gjerne ha spurt noen, men det er ikke et menneske å se.

Advertisements

Legg inn en kommentar