Spøkelsespensjonat og en nedlagt sardinfabrikk

DAG 24 EPOS

Hadde jeg vist om spøkelsespensjonatet på brygga i Matre, hadde jeg antagelig brukt litt lenger tid på og sovne dag 23, men det enorme forlatte pensjonatet åpenbarte seg ikke før morgengryet kom sigende og jeg igjen var sistemann til frokost.

ah, jeg bare elsker elsker elsker gamle forlatte hus …

Det er noe fascinerende med forlatte hus, og særlig hvis de er store, og gamle. Jeg brukte sikkert en time på å studere de fillete gardinene, urørt i årtider, møllspiste, smuldreferdige. Å, hvor jeg skulle likt og vært innenfor dørene på pensjonatet.

Gardiner i oppløsning på det gamle pensjonatet.

Matre ligger innerst i en fjord (sjokk) og er det stedet i Hordaland det statistisk sett regner mest. Lav tåke og lett yr, gjorde ikke akkurat spøkelsefantasiene mindre, men det er betagende vakkert og fint igjen å være blant høye fjell. En del av de øvrige stoppestedene i Hordaland har nemlig ikke bydd på de store naturopplevelsene, som en på båten sa; Naturen er litt smålåten her.

Ikke noe «smålåtendt» over dette. Så vakkert og mystisk med tåkedotter.

Så ankommer vi Andvikgrend. Tåka henger i fjellheimen som omkranser den lille bygda. Fra å være et sted med storuttak av sand og sardinfabrikk, er det i dag ganske stille i Andvikgrend. Skolen er nedlagt, det er også sandutskipinga og sardinpakkeriet, og tilbake står tomme, store, fabrikk-lokaler og hus , og det er så pent, så pent, og skrekkelig trist at dette er hverdagen til småsteder rundt omkring. Tomme hus, mørke vinduer og alt forfaller jo så fort når det står tomt.

Den tomme skolen i Andvikgrend.Ingen andre har tatt i bruk bygget.

Det er ikke eneste sardinfabrikk igjen i Norge, kan gamlefar på butikken fortelle meg. For butikk, det har de nå fremdeles i Andvikgrend, og her får du alt – virkelig alt; dagligvarer, verktøy,fiskeutstyr, kopper og kar, handkler, varmeflasker, sydvest og fempack lommetørkler med trykket blomstermotiv.

Men butikk er det her, da 🙂 Med altmuligi! Sånn lukter det der inne også. Akkurat samme lukten som på min mors foreldres landhandleri.

I dag er jeg halvveis på Hordalandreisa. Dagene går fort; så er det stopp med folk om bord, så er det mat, og så er det tid for skravlings i messa og når kvelden kommer, har jeg etter hvert fått meg et ganske standard god natt rituale: Lage meg en kopp te, sette meg i biblioteket, sjekke facebook (hvis vi har internettdekning), poste ut blogg, fryse på beina, komme seg i lugaren, sjekke og dobbeltsjekke, iblant også trippelsjekke-røske i døra for å være sikker på at den er låst. Huggmerkene i lugardøra på utsida får meg nemlig hver kveld til å tenke på “Shining” og derfor er det greit å undersøke at det ikke ligger noen under senga også.

Vaklevoren brygge i Andvikgrend

En nedlagt sardinfabrikk.

Vakkert fossefall i Andvikgrend

 

Advertisements

Legg inn en kommentar