Som å være på rehab

DAG 22 på EPOS

Da jeg våkna i morges, tenkte jeg; Halleluja, nå regner det ikke mer. Så slumra jeg frem til vekkeklokka ringte og i samme sekund, gjett; så pøste det ned – igjen.  Og jeg har ikke spist sjokolade på fire dager!!!

Bokbåtlivet kan sammenlignes med å være på rehab med absolutt avsukkerifisering. Ingen av stoppstedene hittil har hatt ÅPEN butikk eller kiosk og posen med M som jeg bragte om bord tirsdags kveld ble spist opp første kvelden. Lørdagen går dermed med til alvorlig og overhengende SJOKOLADEabstinens!

Det er to stopp i dag med lang kjøring mellom stoppene; Nordangervåg og N-Kvingo. Sistnevnte mistenkes å være en sør-amerikansk borgjemt perle, slik høres det i alle fall ut om man sier navnet fort tre fire ganger etter hverandre.

I de ti minuttene med dagens opphold, småjogga jeg i Nordangervåg for å få opp blodsirkulasjonen. Derav gikk turen til andre sida av fjorden der EPOS lå.

Det mest spennende som skjer på Nordangervåg er at vi mister matrosen vår; Tor Erik. Han legger ut på matvaretokt og går seg bort. To timer etterpå dukker han opp i drosjebil. (Han er fra Stavanger må vite, og i ukjent farvann.)

Passerer Mongstad mellom dagens to stopp.

Gråværet gjør meg smågæærn, men jeg forsøker ikke å sukke og stønne for mye, og iblant hvis jeg merker at jeg har kjast om regn litt for mange ganger, så pleier jeg å slenge på (for syns skyld); “Men det er fint her, da!” . Det sa jeg også om øya Hernar, der det knapt bodde folk, hvorav skipper Jakop kommenterer tørt;  Jau, men me kan’kje levva tå det fine åleine.

Hav og himmel og en skute – laaangt der ute!

Som dere sikkert forstår er skipper Jakop en fornuftig kar. Han har reist verden rundt som skipper og har mye å fortelle. Dessuten leser kona hans Livets Lenker, så vi er connecta på et vis.

I dag har vært dagen for de lange trange smale fjorder.

Siste stopp i dag N-Kvingo, hvorav N’n viser seg å stå for Nord Kvingo. Denne opplysningen gjør at de søramerikanske assosiasjonene gravlegges og jeg dreier mer over til østlige bilder i hodet: Sør og nord Korea, eller noe sånt.

Det er mørkt når vi ankommer N-Kvingo, og det er ikke særlig mange som tøffer seg ut i regnet. Intimforestilling for fire barn en lørdagskveld? Jo, det er faktisk helt greit J

Siden matros Tor Erik har vært på matvareekspedisjon, diskes det opp med tacolefse, DESSERT, og  til og med noen glass med vin. Sjelden har jeg vært mer lykkelig for sukkerstimulans OG behagelig bris i hue.

Skipper Jakop (vi har forresten blitt facebookvenner i dag) hugger inn desserten: Varm sjokoladeklissekake med vaniljeis og HVITVIN!!!

Om EPOS livet er godt? He he. Kan’ke påstå annet. God natt!

Og jaggumeg dukka det ikke opp en mosegrodd mur i dag også; Nordangervåg.

Advertisements

Legg inn en kommentar