Prøis er forelska, men det er ikke i meg …

Å velge Norwegianruta Oslo-Miami, for å spare noen sure kroner på flybilletten når vi skulle til Arkansas, virket i utgangspunktet som strålende ide. Nå som to dagers begivenhetsløs kjøring er tilbakelagt, er det bare en ting å si; at det var en dum-dum ide, forresten ikke bare dum-dum, men trippel dum ganger fem dum ide. Jeg som var crumpy i utgangspunktet, (les; sliten) ble ikke akkurat smulere i smilet av å sitte to dager i bil for å komme til start.

Første forvarsel kom da jeg til min forferdelse oppdaget at to timers kjøring var lik en fingerbredd på kartet, mens avstanden Miami-Arkansas viste hele TO håndsbredder. I tillegg hadde Prøis grini seg til en leiebil som antagelig var guttedrømmen, i alle fall oppførte han seg som en nyforelska tulling i leiebilkjelleren da han skjønte at for 10 dollar ekstra pr dag kunne leiebil oppgraderes fra liten SUV til Chevrolet Camaro Cabriolet.

 På dag 1 greide jeg å skalle hue to ganger i taket på idiotkjerra som har så lave dører at det knapt var mulig å karre seg ut og inn. Etter skalling nummer to, der hele stjernehimmelen åpenbarte seg (enda det var midt på dagen) ble jeg så eitrende sint at jeg slo til bilen, noe som førte til at ikke bare bakhue verka, men handa også. Selv om Pål også skalla den første dagen, smilte han bare og var like blid.

Rastestopp på en benk et sted, sikkert utenfor en Denny's. Ikke rart jeg ser litt blid ut da. Verdens beste nachos!!!

Rastestopp på en benk et sted, sikkert utenfor en Denny’s. Ikke rart jeg ser litt blid ut da. Verdens beste nachos!!!

 Tenker du nå «stakkars Prøis», som har tilbragt to dager x 12 timer i bil med sin kone-furien, så stemmer nok det. Dag 2 var jeg så frustrert over dårlig planlegging at da vi ankom Bald Knob, en ytterst lite sjarmerende nedslitt småby der eneste inntektspotensialet er en McDonalds, to bensinstasjoner, en agn-fabrikk (les meitemarkhelvete) samt spisestedet «Alligator» (der vi for øvrig spiste) midt i måltidet lagde den reneste scene uten engang å bli pinlig berørt. Nå kan det være at forståsegpåere nikker og hvisker overgangsalder, men ifølge gynekologen min er jeg milevis derfra. Kort forklart har det bare vært en usedvanlig dårlig start på ferien og jeg trøster meg med at alt etter dette vil være den reneste opptur. Min sønn, Ola ville sagt; Begynn å grin og skriv en sang om det. Niks; det blir blogginnlegg i stedet!

Desert Motel i Floridasumpen reklamerer med "new owners". E'kke sikker på at det hjelper stort ...

Desert Motel i Floridasumpen reklamerer med «new owners». E’kke sikker på at det hjelper stort …

 

 

 Milsluking gjennom Florida, kort oppsummert: milevis med uinntagelig, helsefarlig sump, trær fulle av spindelvev, samt en dullion usmakelige antiabortkampanje-boards langsetter veien.

 

 

 

 

 

Bomullsmarker i Alabama, så langt øyet kan se.

Bomullsmarker i Alabama, så langt øyet kan se.

 

Alabama på langs; like nitrist som å kjøre i Finnmark med mer enn en dullion fraflytta hus. Beautiful Alabama, er slagordet for staten, spør du meg burde de heller hatt peanøtt i flagget og kalt staten «Peanutheaven».

Er det ingenting annet å få kjøpt kan du banne på at i alle fall en loslitt stakkar langsetter veien tilbyr deg boiled peanuts.

De neste to-tre dagene skal vi være på hytta på ranchen her i Arkansas. Pål jobber videre med kloakkproblematikken og jeg skal skrive. Forhåpentligvis kommer vi oss herfra på fredag. Og hva vi skal da? Jo, kjøre tilbake til Miami. Noen som begynner å skjønne tegninga nå? Lite gjennomtenkt? Kan vel sies sånn. Dog, til mitt forsvar, eller Påls, på tilbaketuren har vi bedre tid. Først skal vi hastekjøre til kysten for deretter å snirkle oss langsetter Mexicogulfen nedover Florida. Det kan være at jeg blir litt blidere når jeg ser havet, og kanskje klarer jeg da til og med å innrømme at det er en ørliten tanke morsomt med Cabriolet. Dessuten har Prøis sagt at han skal kjøpe kule solbriller til meg, og en fin hatt, for det må man jo ha når man skal kjøre bil uten tak. 

Jeg lover å bli blidere når jeg får nye solbriller og HATT!

Jeg lover å bli blidere når jeg får nye solbriller og HATT!

 

Noone goes to Arkansas, sa mannen i imigrationen. Noone er vel Prøis og meg det da ...

Noone goes to Arkansas, sa mannen i imigrationen. Noone er vel Prøis og meg det da …

Advertisements

2 thoughts on “Prøis er forelska, men det er ikke i meg …

  1. Fint å høre at dere har det bare bra på tur, gleder meg til å se de nye brillene og hatten din Kristin. Nyt ferien. Klem

Legg inn en kommentar