Nirvana og vrede

DAG 8 på EPOS

Ankommer Gudvangen i svarte natta og gleder meg stort til å våkne og ta fjella i øyensyn. I 2004 var jeg med på samme bokbåtruta, og Gudvangen er et av de få stedene jeg husker. Dag 8 starter imidlertid med tett tåke og snø, men underet skjer da jeg går en tur på morrakvisten; tåka letner og tindene stiger frem. WOW. Det er nesten så jeg et øyeblikk får pusteproblemer, så mektig og stort er det.

Gudvangen i tåkehavet

Det er ikke bare jeg som surrer rundt i Gudvangen denne morgenen. Tre småfrosne Japanesere med fotoapparat, er også på luftetur.  Jeg besøker den vinterstengte vikingcampen i Gudvangen og ser en kobbe. (SØT)

Elva som forsvinner innover i Gudvangen

Stopp to er Fresvik, et fargerikt lite samfunn med veldig gule og veldige røde hus. Kult.

Fresvik, fargerikt og fint.

Jeg overhører skipperens samtale (ja, jeg er nysgjerrig)med lokalbefolkningen om at det meldes full storm på kysten, og i neste sekund er det loddrett snøstorm ute!

Dagens vær må kunne kalles; skiftende!

Jeg belager meg på Heksagonforestilling med sjøbein. Skipper Einar beroliger meg med at selv om det kan bølge godt innover så er nattas havn; Kaupanger en “god havn”.

Så reiser vi til Frønningen.  Sola skinner igjen og på Frønningen er det både et herskapelig gods og en fantastisk samling av gamle hus, noe som er et nirvana for en serieforfatter.

Sånn tror jeg det ser ut på Heimsett, Elens barndomshjem i Livets Lenker, bortsett fra at det er feil fjord, feil fylke.

Her kunne jeg blitt i dagevis, men det går jo ikke, for EPOS skal videre. Kløna meg klarer å tryne på en sleip trestokk, noe som resulterer i et stakket “synd på meg” stund, før det begynner å ule et sted fra, men jeg har ikke gjort noe gæli. Lettere nervøs for om noen vil komme rennende å kjefte for hva-det-nå-skulle være, kryper jeg under et gjerde og tumler meg nedover til EPOS og sniker meg om bord.

Det er gode internettsignaler og mens jeg venter på at EPOS skal forlate Frønningen, ser jeg gårsdagens “Forbindelser” og ber en bønn om at vi kommer oss derfra uten at jeg blir arrestert.

Presis klokka 17.30 legger EPOS fra land, og jeg puster letta ut over å ha unnsluppet godseierens vrede.

Frønningen gods.

 

Alt som er gammelt og mosegrodd … For en lykke å smugkikke på slik skjønnhet!

 

Advertisements

Legg inn en kommentar