New Orleans

New Orleans.

New Orleans.

Da Prøis og jeg var i New Orleans for seks år siden, så var det med unger. Nå er vi her ALENE! Egentlig er det litt snålt , uvant eller hva jeg nå skal kalle det; bare Prøis og jeg. Ingen som maser eller drar i ulike retninger, bare oss to.

Igjen bruker vi kupongtrikset og får et billig hotell midt i byen med parkeringhus rett ved. Går det an å ha sånn flaks, mumler vi, lemper inn bagasjen og begir oss byen i vold.

French Quarter, betagende vakkert.

French Quarter, betagende vakkert.

New Orleans er hot. Luftfuktigheten æ’kke akkurat som hjemme. Det gjelder å bevege seg langsomt i jevnt driv.

Vi bor i «the French Quarter» gamlebyen, grunnlagt på 1700 tallet og bevart med all sin sjel. Det er nok å se, og høre. Gatemusikantene slåss om oppmerksomheten. Her kan man vandre i dagevis og bare nyte, og siden verken Prøis eller jeg er spesielt opptatt av shopping, er det akkurat det vi gjør, vi nyter å vandre gatelangs, ikkeno’ stress, får med oss et par museer og har ellers ingen planer, bortsett fra at vi ikke må bli så slitne at vi ikke orker nattelivet.

De beste jazopplevelsene er lettest å finne på dagtid. På natten tar hiphopp, funk og soul over.

De beste jazopplevelsene er lettest å finne på dagtid. På natten tar hiphopp, funk og soul over.

New Orleans er varm for en nordboer.

New Orleans er varm for en nordboer.

 

 

En dollar i trusestrikken og dermed er dama fotoklar. Bourbun Street.

En dollar i trusestrikken og dermed er dama fotoklar. Bourbun Street.

 

 

 

I Bourbon Street er forresten festen i gang døgnet rundt. Tidlig ettermiddag er det noen som ennå ikke har kommet seg i seng fra forrige natt, mens andre har begynt tidlig for å sikre seg valuta for moropenga.

Timeout.

Timeout.

 

Siden Prøis og jeg nærmer oss gæmliss-stadiet, trengs noen timer på øyet før byen kan inntas på nytt etter mørkets frembrudd.

Skrålet fra Bourbon Street høres et titalls kvartaler unna. Bourbon Street by night er som å tre inn i en annen verden. På verandaene i de toetasjes trehusene med jernsnirkelpynt står horder av kvinner og menn og kaster plastperlekjeder ned på forbipasserende, det vil si; om man på død og liv vil ha et kjede kan man godt gjøre seg til; kaste slengkyss, ta noen dansetrinn. De ivrigste plastsankerne flasher puppa mens de hopper opp og ned og skråler for å være sikker på at en eller annen kjedekaster ser dem. Jeg har ikke noe spesielt ønske om å pynte meg, men en bedugget gentleman forbarmer seg over meg og dermed er jeg festklar.

Yeah, det er noe nesten rituelt over kjedesankingen som foregår i nattens mulm og mørke.

Yeah, det er noe nesten rituelt over kjedesankingen som foregår i nattens mulm og mørke.

 

Kveldens musikalske høydepunkt, gladjazz med Tom Fischer og det norske flagget i bakgrunnen.

Kveldens musikalske høydepunkt, gladjazz med Tom Fischer og det norske flagget i bakgrunnen.

Barene ligger tett i Bourbun Street og musikken fra den ene slår ihjel musikken fra den andre. Det er et virrvarr av lyder. Bassdunkene dundrer så grunnen bevrer under føttene. Det er bare å begynne. Ta for seg av barene og de musikalske opplevelser. New Orleans jazzen har tapt kampen mot klientellet som vil danse til coverlåter, så her kunne Pål Prøis og Heldiggrisene like gjerne spilt. En av ti barer har kanskje jazzy style, på de andre er det soul, funk og hipt. Men greit nok. Det er live, og mange kult tolkninger, dessuten rekker man mange barer på en time, og Gud hjelpe hvor mange på en hel kveld, og showfaktoren er så høy by night, at når man bare slutter å gape av forundring over galskapen, så er det faktisk rasende festlig. Og så er det noe med at alt dette foregår i disse eldgamle kulissene, husene som har stått her i 300 år eller mer og kommet seg gjennom kriger, branner, overforsvømmelser og orkaner. Og denne natta i New Orleans så tar vi for oss. Det er bare å spille med. Få i seg x antall shots og kjenne på pulsen og beruselsen. Det er galskap. Rein skjær galskap, men Gud så gøy!

En eller annen kirke, jeg ble litt ufokusert i varmen og fikk ikke notert navnet.

En eller annen kirke, jeg ble litt ufokusert i varmen og fikk ikke notert navnet.

Noen av plastikkjedene havner her :-)

Noen av plastikkjedene havner her 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

New Orleans er akk så vakker!

New Orleans er akk så vakker!

Oy yeah, en sjelsfrende!

Oy yeah, en sjelsfrende!

 

Advertisements

Legg inn en kommentar