Minus …

… på energikontoen. Dag to i stresslessen. Pluss fire kg. DJISØSS! Noe må gjøres. Er inne i en stim av ueffektivitet og sjokoladespising. Sjøl om sola skinner, frister det ikke å gå ut. Har lite lyst til å kravle meg opp av stresslessen og bare tanken på kommende uke gjør meg svimmel, for da venter et vell av møter, hvorav jeg gjerne skulle ha sluppet visse. I tillegg er jeg sulten og ingen har satt på kaffetrakteren. I ørene ringler fremdeles stemmene til to stk arge tenåringsdøtre og jeg skjønner fremdeles ikke hva de hisset seg opp over. Det kan være at pedagogknappen har satt seg fast så jeg verken får skrudd den på eller av. Det kan også være jeg rett og slett begynner å få nok, at kontoen for moderlig forståelse nærmer seg bunnskapt etter oppdragelse av fire stk barn. Men, vår er det! Solvendte skråninger er fulle av hestehov og snøklokkene blomstrer. Skulle man ikke være våryr på denne tida? Ingen lyspunkter? Joda … fikk endelig, etter påpakning etter å ha endret forskuddsskattsinnbetalingsratene på nettet, og derav morskt brev fra skatteetaten med pålegg om å leverer BUDSJETT ( – herregud – når jeg har hatt budsjett? Hvordan er det mulig å lage budsjett når man ikke vet hva man vil tjene? Frilanserlivet er festlig – JOHOOO) likevel innvilget det jeg påsto at jeg kunne anta at jeg kanskje ville komme til å måtte betale i skatt. Lyspunkt 2: Kjøkkenbenken er ryddig, noe som er en bragd her i huset. And that’s it. Kravler tilbake til stresslessen og alt det utrolig meningsløse man kan dope seg ned med foran  TV’n en søndags formiddag: 15 år og for tjukk,  pantelånerne i Las Vegas, Little Miss Amerika  for å nevne noen.

Advertisements

Legg inn en kommentar