Krøvletrær og kristorn

DAG 11 på EPOS

Det sjøer smått og det er et par timers gange til første stopp; Måren.  Ikke den beste starten på dagen da matros, bibliotekar og kultur fra EPOS tilbragte lørdagskvelden på puben i Vik. Det var for så vidt trengende og nødvendig å komme seg litt i land og bort fra bøker, og da det etter hvert kom frem at maskinistens bestemors bror ikke var noen ringere enn Johan Borgen, og bibliotekaren kunne skilte med slektskap til selveste Agnar Mykle, forsto jeg at jeg hadde havna i litt av et selskap.

Måren er et idyllisk sted med ei fæl havn. Det rugger og bølger så folk knapt får lånt bøker. Jeg er glad jeg ikke skal ha forestilling her. Skipper holder vakt og hjelper folk på og av båten. Jeg kommer meg også i land. Det tusser med merka turløyper i ulike farger. En av dem tar meg opp ei brattur til noe som er en liten husmannsplass eller kanskje det er den gamle skolen?

På oppdagelsesferd på Måren. Stedet har merka turløyper på kryss og tvers. Værsågod – GÅ!

Måren er et av de første stedene i Sognefjorden som fikk fast rutebåtstopp og derav anla en større brygge. (Midten av 1800-tallet.)Fin brygge har de fremdeles (og det er det slett ikke alle stedene vi stanser som har det)og nybygd ventebui. Annet å nevne om Måren; at stedet er fullt av krøvletrær, eik og bjerk med de underligste kroppsfasonger, og at det vokser kristorn her.

Trærne på Måren har de forunderligste fasonger. Gentrøbbel?

Skipper forbereder oss på god sjøgang frem mot neste stopp; Søreidet. Alt som kan falle i dørken blir derfor sikra.

I Søreidet er det først forestilling, og deretter bokprat med en Livets lenker- leser. Det er veldig hyggelig når lesere tar kontakt.

Flytende husbåt-kontor-fiskefabrikk på Søreidet.

I det mørket senker seg, ankommer vi Ytre Oppedal for dagens tredje stopp og andre forestilling. Tåka omslutter oss.

Jeg har fått skrevet et kapittel i dag også. Snart er det søndagsmiddag med kyllingbryst på menyen, før vi går til Leirvik der båten skal ligge i natt. I Leirvik får jeg besøk av noen Forbindelse-seer. Det er litt rart å møte folk som “kjenner meg”, for jeg kjenner jo ikke dem, men uansett, hyggelig å snakke med folk.

 

Advertisements

Legg inn en kommentar