Jostein Bever, skipper og fire damer.

Dag 8 EPOS-tokt Onarheim og Dåfjord.

I dag er skipper Jakop skikkelig i slaget. Det begynner allerede til frokost da han undrer seg stort over hvorfor Noras jordbærsyltetøy heter “Familiesyltetøy”. – Må man væra både gift og ha tillatelse frå mor og far for å kunne ete denna? spør han.

Utover dagen går det slag i slag. Skipper’n har reist på de åtte hav og har et vell av historier å fortelle, f.eks om fiskeren som var til sjøs og fikk beskjed om at faren hans var død. – Du må komma heim då, sa kåna. – Nei, faen, svarte fiskaren. – Kan de ikkje berre salte på ham.

Onarheim, nå er vi ute av Hardangerfjorden. Høye fjell byttes ut med knatter og berg.

Onarheim, nå er vi ute av Hardangerfjorden. Høye fjell byttes ut med knatter og berg.

 

 

 

 

EPOS ankom dagens første stopp; Onarheim, allerede i går kveld og derfor kan vi alle sove litt ekstra lenge. Monica kokk har lagd verdens beste egge/rekesalat og jeg eter litt mer enn jeg burde.

Gjennomført maritim stil i et av de sjarmerende husa på brygga i Onarheim.

Gjennomført maritim stil i et av de sjarmerende husa på brygga i Onarheim.

 

 

 

På Onarheim, som så mange andre steder langsmed kysten (for nå er vi ute av Hardangerfjorden) finner jeg denne idyllen; maritim vinduspynt.

 

 

 

 

Skipper Jakob peker og forteller til bibliotekar Nina. Det skal sies at det er et engangstilfelle at skipper'n overlater roret til matrosen og skvaldrer med oss på soldekk.

Skipper Jakob peker og forteller til bibliotekar Nina. Det skal sies at det er et engangstilfelle at skipper’n overlater roret til matrosen og skvaldrer med oss på soldekk.

 

 

Mellom dagens to stopp blir det igjen fritime på soldekk. Da jeg var med EPOS i høst regna det fra jeg kom til jeg dro. Denne turen har vært stikk motsatt. Det har vært blikkstille vann og livgivende solvarme fra første dag. (Med spredte snøbyger, dog)

Gjennom smale smug til Dåfjord.

Gjennom smale smug til Dåfjord.

På vei mot Dåfjord forandrer naturen seg. Alle høye fjell forsvinner og igjen krongler vi oss gjennom smale sund. Dåfjord åpenbarer seg rundt en sving.

 

 

Etter å ha kjørt langsetter uberørt natur i Gud veit hvor lenge, er plutselig Dåfjord der, og her er det aktivitet med store båter både på land og til vanns.

Knoll og Tott. Bestevenner. Sukk!

Knoll og Tott. Bestevenner. Sukk!

Det sveises, hamres og dunkes på alle kanter, og det er trengsel på kaia. EPOS må derfor legge seg utenpå en annen båt, og elevene må forsere Riskafjord for å komme til EPOS.

Når jeg går i land ser det ut som om EPOS har fått seg en venn, slik de ligger, tett i tett.

 

I dag er det bare to stopp, og godt er det, for fremdeles føler jeg meg mørbanka etter gårsdagens fire forestillinger.

Førde, men ikke DEN Førde. Der kan du kjøpe deg hårføner, sa Prøis, som hadde titta på seiselista, men ikke i denne Førde. Men de har lensmann da, og Tinghus fra 1811.

Førde, men ikke DEN Førde. Der kan du kjøpe deg hårføner, sa Prøis, som hadde titta på seiselista, men ikke i denne Førde. Men de har lensmann da, og Tinghus fra 1811.

Etter Dåfjord går vi mot Førde (i Hordaland), som er morgendagens første stopp.

Jeg har skrivekløe de lux og har klart å skrible meg gjennom første utkast til Piratbukta 2013 på to dager. Fremme i Førde føler jeg derfor trang til bevegelse og går på oppdagerferd.

 

 

Jeg finner både en skummel gjengrodd gravstein, samt trær med strekkmerker.

Da jeg kommer tilbake er bibliotekar Marit i ferd med å ta seg et bad.

I sjøen altså. Steike, hva disse vestlendingen har det for seg. (Se bilder helt nederst)

 

 

 

Og hva det ble til middag i dag?

Hjemmelagd fiskegrateng!!! Takk for skiftet, sier man når man går fra bords på en båt, og det betyr ikke at man takker for maten, men at man takker for samværet rundt bordet. Det er selvfølgelig skipper’n som sier dette, og vi henger oss på så godt vi kan. Etter at matros Ole og bibliotekar Tomas mønstret av, består besetningen av skipper Jakop og fire damer. Å, ja, NÅ skjønte jeg det. Det er derfor han er i så godt humør! J

Og i morra er det: Balldag!

Og vet du hvem Jostein Bever er? Jo, det er det skipper’n kaller storsjarmøren Justin Beaver.

Men så klager vi ikke heller!!!! Bibliotekar Marit på soldekk.

Men så klager vi ikke heller!!!! Bibliotekar Marit på soldekk.

Siste måkenytt overleveres på brygga på Onarheim.

Siste måkenytt overleveres på brygga på Onarheim.

Heksa på tur i Førde. Her er det mange fine turstier, og fuglene kvitra og det var rett så fornøyelig, egentlig. Hilsen sofa-Christin.

Heksa på tur i Førde. Her er det mange fine turstier, og fuglene kvitra og det var rett så fornøyelig, egentlig. Hilsen sofa-Christin.

Skrekk og gru. Overgrodd gravsten i Førde. Se om du ser noe som jeg så, eller egentlig først en facevenn og kollega så ... et ANSIKT i kvistkrattet på venstre side ...

Skrekk og gru. Overgrodd gravsten i Førde. Se om du ser noe som jeg så, eller egentlig først en facevenn og kollega så … et ANSIKT i kvistkrattet på venstre side …

Vår i Dåfjord.

Vår i Dåfjord.

Kan trær få strekkmerker sånn som gravide mager? Førde.

Kan trær få strekkmerker sånn som gravide mager? Førde.

WOW. Hopp i havet. Marit må være den tøffeste bibliotekaren i Hordaland!

WOW. Hopp i havet. Marit er herved kåra til den tøffeste bibliotekaren i Hordaland!

Advertisements

2 thoughts on “Jostein Bever, skipper og fire damer.

  1. En kjempefin tur du tar oss med på. . .Fantastiske bilder ! Artige historier, koser meg på turen sammen med deg . . . . . . Det er så levende at jeg nesten blir sjøsyk noen ganger !God tur videre . . ! !

    • Å, det var koselig tilbakemelding, Erna. Hvis jeg ikke hadde skrevet litt om hvert sted og tatt bilder underveis, hadde jeg antagelig ikke selv huska et eneste sted etterpå. Går så innmari i tullball for meg med så mange stopp pr dag, så husker jeg knapt hvor jeg var for tre timer siden 🙂

Legg inn en kommentar