Jeg vet ikke om jeg tror henne …

«Ha det, Veslemøy!».

«Ha det mamma, ha det pappa, jeg kommer til å savne dere.»

Veslemøy vinker farvel. Kristiansand neste.

Veslemøy vinker farvel. Kristiansand neste.

Jeg ser på ungen som ikke lenger er noen unge, men en ung dame på 21 år og et helt hode høyere enn meg. Det er faktisk lenge siden hun var en unge, en skrønemakerunge som hadde en skybert som het Kjell Magne Bondevik som bodde

på loftet og hadde det med å gjøre skrekkelig mye ugagn. Kjell Magne var for eksempel en uforbederlig rotekopp og han rante godteriskuffen. Iblant var han skikkelig plagsom også, for eksempel når det var leggetid og Kjell Magne skrudde på lyset igjen når lyset egentlig skulle være av.

«Jeg kommer til å savne dere,» gjentar hun og jeg svarer at det er så, men at det nå ikke er verdens utpost hun skal til, hun skal til Kristiansand, Kri-sti-an-sand, for å gå løs på sitt andre studieår og kjenner jeg henne rett så går det ikke mer enn 14 dager før det blir en svipptur hjem.

Jeg har dessuten vondt for å tro at hun kommer til å savne oss. Jeg savna ikke foreldrene mine da jeg flytta ut. Jeg kunne faktisk ikke komme meg fort nok avgårde. Jeg var så klar for å skape mitt eget liv, uten innblanding, uten regler, uten mas, at det var til enormt lettelse da det endelig skjedde. Men så var nå det en annet tid. Vi hadde regler. Det var ikke fritt frem. Mor og far regjerte og unga, uansett hvor gamle de var, fulgte husets reglement. Det er ikke som i dag der unga tas med på husråd og beslutninger fra før de kan snakke og vokser opp med full stemmerett. Det er mulig at min generasjon har dratt familiedemokratiet for langt. Vi har vært så diplomatiske og greie at unga faktisk ikke vil flytte ut.

 

 

Hjemme alene

Ja, så var det oss to da …

«Så var det deg og meg, da» sier Prøis» idet ungen drar, og jeg nikker og vet ikke riktig om jeg skal le eller grine. Hjemme alene. Wow!

«Kanskje vi burde finne på noe hyggelig?» foreslår han.

«Som hva da?» mumler jeg og har mest lyst til å gjemme meg under pleddet mitt i sofaen og ha en liten mammasørg helt for meg selv.

«Blåtur» sier han og gir meg ti minutter på å klinke øya full av eyeliner og mascara.

Så nå sitter jeg her ferdig pynta og venter på noe fint som Prøis har funnet på, og jeg tenker at livet alene med Prøis ikke er så aller verst likavæl.

#hjemmealene #studier #hadet #savn #foreldrerollen

Advertisements

2 thoughts on “Jeg vet ikke om jeg tror henne …

  1. Ååå jeg kjenner meg så inderlig godt igjen 😀 Men bare vent til barnebarna kommer ! Det er da man skjønner at det var meningen at ungene skulle flytte hjemmefra. Med alle mine 3 håpefulle flydd ut av mammaredet… er det kommet en skjønn skapning som en slags erstatning ❤️ Verdens beste Yasmeen, som nå er 6 år. Som syns at bestemor er verdens beste, kuleste, rareste og ikke minst snilleste. Åååååå som jeg nyter hvert sekund jeg får være med henne. Og gudskjelov for meg, så vil hun være hos meg ofte…ja, overnatting også.
    Nei, nyt tiden dere 😀👍 Dere har uendelig mye fint i vente fremover. Klem

Legg inn en kommentar