Innøving av ny forestilling – en ekteskapelig prøvelse …

Det ble ikke akkurat noe hvilehjem å entre hjemmebanen. Dagen etter EPOS-tilbakevendelse bar det rett til biblioteket på Slemmestad for å julehekse for store og små, for deretter å kaste seg over innøving av «Heksagon og julestria».

Hekser feirer ikke jul, de feirer fullmånenetter, og det er liksom litt av poenget da. I vår multikulturelle hverdag kan man bruke Heksagon og Boboz symbolsk til å trekke paralleller både den ene og den andre veien.

Forøvrig er «Julestria» en vennlig og varm historie, for de yngste. Det handler om å vente på noe som man gleder  seg til, undring og spenning frem mot den store dagen.

Den siste uka har Prøis og jeg gått hverandre totalt på nervene. Innøving av ny forestilling er en prøvelse og jeg antar at Prøis mener det er min skyld. Mine frustrasjoner går på manglende tekstforarbeid. Det er håpløst å finne flyt og rytme når man veiver rundt med manus i handa. Og jeg ser det så klart inni hue mitt, hvordan det kan bli, og så blir jeg amper tenk, når Prøis gjør det på sitt vis. Regissør Ingvild er derfor en nødvendighet for å få landa ting, og med hennes hjelp, er vi i mål – igjen.

Julestria begynte, for vår del, allerede i april med booking av førjulsforestillingene der ikke engang manus var på plass. Ca oktober bladde jeg opp i barneboka «Heksagon og skyggene» som er grunnlaget for forestillingen.

I september hadde vi fotoshoot med Trond Andersen fra Oslo, som er en kreativ kar. Sommerens bilder fra Piratbukta og bildene til «Julestria» er hans verk. Med hekseborginnredning, røyk, lys og effekter fikk vi morsomme bilder. Kule bilder må man ha. Det er jo liksom ikke noe hjelp i å ha solgt ut en haug med forestillinger om ikke arrangørene får litt stilige bilder som igjen kan lokke publikum på banen.

Jeg tenker ikke helt klart i skrivende stund, men jeg mener at vi nå har hatt seks ulike Heksagonforestillinger.

Først kom Heksagon og Elvis, med premiere på Svelvikdagene. Det kunne vært i 1999. Uråd å huske eksakt. Det jeg iallefall husker er at både Prøis og jeg var så shitnervøse at vi var helt kvalme. Noe som kanskje også kunne skyldes at vi kvelden/natta før hadde vært i bryllupet til Otto og Marianne. Dårlig tima? Selvfølgelig, men sånn er det jo bare iblant. Elvis er den forestillingen vi har spilt desidert mest. Den har fulgt oss helt fra starten og vi spiller den fremdeles.

Så kom «Heksagon og Padde-Boboz» i 2003 (samtidig med boka, så det er lett å huske) med et alvorlig opplegg i samarbeid med arbeidsinstituttet i Drammen der vi hadde 2000 elever innom i løpet av fem dager. Supermoro, var det, og vi ble kjent med de kjekke ungdommer på AI som sto for selve arrangementet. Padde-Bobos spilles også fremdeles.

«Heksagon og musikanten» var en tulleforestilling som kun ble spilt en gang på Svelvikdagene, for deretter å gå over i evigheten.

«Heksagon og Penny, så klart», var en operette i samarbeid med Cecilie Schilling. Tror vi hadde fem forestillinger av den.

«Heksagon og lesepiraten» var i samarbeid med Steinar Høiback. Det ble fire – fem forestillinger av den også.

Boboz har lagd en «alt-for-stor» julepresang til Heksagon. Hva kan det være?

Vi fikk støtte til en forestilling som jeg ikke engang lenger husker hva vi kalte: Lurer på om det var Heksagon og Boboz in consert» eller noe sånt. Det endte iallefall med at den kun ble spilt en gang – på Berger skole, som en visningsforestilling for Vestfold fylkeskommune som konkluderte med at det ikke var akkurat dette de ønsket, og dermed var det takk for kaffen med konsertvarianten.

Nå har vi aldri klart å samarbeide særlig godt med fylket vi da. Heksagonforestillinger er spilt i nær sagt hver avkrok, by og bygd i landet, og kulturell skolesekk har vært oppdragsgiver jevnt og trutt – unntatt i Vestfold.

I en periode var jeg så oppgitt og følte meg så stemoderlig behandla av kulturen i fylket at jeg demonstrativt sletta alle mailadresser som hadde noe med vfk.no i seg.  Akkurat nå blåser jeg i dem. Vi har hele resten av Norge å ta av. Dessuten syns jeg at Svelvik burde ha takka for kaffen i Vestfold for lenge siden og rota seg over på Buskerudsida. Men nok om det.

 

Boboz og Heksagon er nåaltså  klare for action med «Heksagon og julestria». Det er morsomt å spille teater for barn. Den grusomme innøvingsperioden er til ende, uten skilsmisse, og her finner du Heksagon og Boboz fremover:

28.11 Ebbestad barnehage, Svelvik, kl 10.00

28.11 Støa barnehage, Svelvik, kl 13.00

30.11 Berger barnehage, Svelvik kl 10.15

30.11 Svelvik barnehage, kl 13.00

 

01.12 Vestby bibliotek, kl 12.00

01.12 Son bibliotek, kl 15.00

02.12 Porsgrunn bibliotek, kl 13.00

03.12 Tune bibliotek, kl 18.00

05.12 Larvik bibliotek, kl 11.00

08.12 Øvre Eiker bibliotek, kl 13.00

11.12 Evje bibliotek

14.12 Haga barnehage, Sande

15.12 Deichmanske bibliotek, Oppsal filial, kl 12.00

15.12 Deichmanske bibliotek, kl 14.00

17. – 21.12 Drammen teater, studioscenen, kl 10 og kl 12

22.12 Drammen teater, studioscenen, kl 13.00

Advertisements

One thought on “Innøving av ny forestilling – en ekteskapelig prøvelse …

  1. Er det ikke merkelig av kommentarknappen for hver sak er på toppen av saken når det er etter jeg har lest innlegget jeg har lyst til å kommentere? Slik kan vi ikke ha det….
    Jeg syns det var trist å lese om hvordan Vestfold kommune ikke bruker sine egne kulturbrønner(var ikke det et pent begrep jeg fant på?), men jeg håper jo at du ikke gir opp å snu det.
    Ellers så vil jeg bare si at det har vært lærerikt og skremmende å følge Prøisene gjennom Forbindelser, jeg ser hvordan det blir når jentene mine blir store, og kona mi har fått en ny hjemmekontorforfatterheltinne. Begge er vi enige om at dere har en fantastisk utsikt fra hjemmet deres, og at far Prøis er treg til å pusse opp he he.
    Så bare hold Svelvik i Vestfold for nå og fortsett med det gode arbeidet. Nå skal jeg lese de gamle postene dine, må sikkert kommentere litt der og.

Legg inn en kommentar