Hva skjedde på Espevær en fullmånenatt for 38 år siden?

Dag 9 EPOS-tokt Førde, Auklandshamn og Espevær

Au, våkner med kranglerygg og skjønner ikke helt hvorfor. Det kan muligens ha noe med de siste to dagers skriveintensitet. Manus til Piratbukta 2013 er knekt i senga i lugaren, sittende, med laptop’n på knærne. Ingen gunstig arbeidsstilling for gamlehjemmet. Jeg hopper i land etter forestillingen i Førde og får tråkka litt før EPOS legger ut til dagens andre stopp: Auklandshamn.

Vi kommer oss ikke i land i Auklandsheim.

Vi kommer oss ikke i land i Auklandshamn.

 

 

Varmeovnen på lugaren til bibliotekar Nina har slutta å virke, men på EPOS har man kreative råd for det meste. – Kan du ikkje berre setje krølltånga på litletoa, sier skipper med glimt i øyet.

Elever og lærere ventet utålmodig, også måtte vi bare dra vår vei ...

Elever og lærere ventet utålmodig, også måtte vi bare dra vår vei …

Da vi nærmer oss kai i Auklandshamn, roper Monika kokk at jeg må komme og se. Til kais ligger en svær rusk av ei “piratskute”: Mathilde, så flott og så mektig med master og tauverk.

Det som er sørgelig er at det kun er en bryggeplass i Auklandshamn, og den er altså okkupert av ei førerløs skute.

EPOS legger baugen til kortsida på brygga, som er full av unger og lærere. Det ville være fullstendig uvettig å forsøke å få folk om bord på den måten.

Noen på brygga foreslår om ikke kulturen (det er altså meg) kan ta med forestillingen til skolen. Jeg svetter ved tanken på å skulle springe over baugen og komme meg i land på brygga på ukjent vis.

Innseilinga til Auklandshamn.

Innseilinga til Auklandshamn.

– Nei, faen, sier skipper, – me kan’kje risikera liv og helsa. Akkurat da kjenner jeg at jeg er VELDIG glad i skipper. For jeg er så enig, så enig. Min kranglerygg har verken lyst til å kaste sammen lydanlegg og rekvisitter eller ta spranget over baugen i et håp om at jeg forhåpentligvis lander der jeg skal.

Vi forlater Auklandshamn med uforetta sak, og dermed har jeg ikke vært i Auklandshamn, for akkurat som transfer ikke gjelder, så gjelder det ikke når jeg kun har lukta på bryggekanten.

Vi ankommer dagens siste stopp Espevær mange timer før planlagt. Bibliotekarene Nina og Marit, pluss kulturen, går for å finne den berømte UFO-ringen som skal finnes her.

Er det noe de virkelig kan på Espevær, så er det skilt.

Er det noe de virkelig kan på Espevær, så er det skilt.

 

Den er ikke vrien å finne. For på Espevær vet de å bruke ting for det det er verdt. Det er skilter og skilter og skilter, samt mystiske utplasserte øyne som følger oss på turruta som er lenger enn antatt.

UFO-ringen ligger nemlig ikke akkurat rundt neste sving.

Vi får med oss skjærgårdsidyll på vår iver etter å nå UFOringen.

Vi får med oss skjærgårdsidyll på vår iver etter å nå UFOringen.

Vi tråkker gjennom skog og li, bakker og berg for å finne dette mystiske som ingen har kunnet gi noe svar på.

Det hele begynte en fullmånenatt, oktober, det år 1975. Den natta ulte hundene på Espevær og noen fiskere som lå i havet vest påsto at de hadde sett kraftige lysglimt over øya denne natta.

 

 

Og noe hadde skjedd, for et avtrykk av en oval ring på hele 63 meter i omkrets var presset 7 cm ned i bakken. Sporet som dannet ringen var hele 40 cm bredt. Og i dag, 38 år etter, er ringen like tydelig.

Forklaringen er (tror jeg, etterå ha fått gode tips av face-venner) at "punt" betyr "punkt" på nederlansk. Ergo må en Hollender ha skrevet skiltet. Ergo igjen: Kan det være "Den flyvende Hollender" som har satt sitt avtrykk i Espevær. ( Ide forøvrig klekket ut av Frank Eastwood)

Forklaringen er (tror jeg, ette rå ha fått gode tips av face-venner) at «punt» betyr «punkt» på nederlansk. Ergo må en Hollender ha skrevet skiltet. Ergo igjen: Kan det være «Den flyvende Hollender» som har satt sitt avtrykk i Espevær. ( Ide forøvrig klekket ut av Frank Eastwood)

Espevær opplevde sin renessanse da UFOringen ble kjent. Folk valfartet til stedet, og teoriene var mange. UFO-teorien sto sterkt, men det var også de som mente at det kun måtte ha vært noen unger som dansa leikaring.

 

 

 

Kaniner i parringsrituale var også en teori. Nå finns det ikke villkaniner på Espevær, så om det skulle vært kaniner, måtte de ha svømt 7 km fra fastlandet, for deretter å kravle i land og renne rundt i mer enn en evighet for å kunne lage et såpass kraftig avtrykk.

Og HER er den. Var ikke så lett å ta tydelig bilde av den.

Og HER er den. Var ikke så lett å ta tydelig bilde av den.

Ikke veit jeg hva som skjedde den oktobernatta i -75. Men det var unektelig snodig å se avtrykket. Det blir visstnok tydeligere når det grønnes, for det gror ikke stort i avtrykket. Uhuuuu ….

 

Torsdag er balldag, og til middag forspiser vi oss på kumle, vossakorv, kålrabbistappe, salt kjøtt, gulrot og bacon. Etter det er alle enige
om at filmkveld er det eneste rette.

Forresten drikker de kulturmelk når de spiser kumlemiddag her. En rundt bordet må ha rømme også, oppå kumla. Og en bruker sennep og KETCHUP. WOW. At kumle har mange variabler, skal være sikkert.

Kvelden avsluttes med Kon-Tiki filmen, der skipper tørt kommenterer Heirdahls klønete ilandstigning med disse orda: – Symje kunne han faen ikkje, men han va ein jævel te å vassa.

Om man får følelsen av at noen følger med, når man går turløypa til UFOringen, så stemmer det. Eks antall trolløyne.

Om man får følelsen av at noen følger med, når man går turløypa til UFOringen, så stemmer det. Eks antall trolløyne.

Og om man blir lei av å tråkke i UFO-sporet, står grillene klare. Uansett, UFo eller ei, har de vært her, ble de antagelig blendet av naturens skjønnhet, tror nå jeg :-)

Og om man blir lei av å tråkke i UFO-sporet, står grillene klare. Uansett, UFo eller ei, har de vært her, ble de antagelig blendet av naturens skjønnhet, tror nå jeg 🙂

Nina og Marit inspirer og diskuterer ringens opphav.

Nina og Marit inspirer og diskuterer ringens opphav.

Advertisements

Legg inn en kommentar