Festival med 4000 hippier, Prøis og meg!

Gæmlisser på hippiefestival

For andre gang i mitt liv har jeg vært på festival, sånn festival hvor man sover i telt og knapt får blund på øyet fordi det alltid er noen som ikke har lagt seg, og derfor blir det heller aldri stille.

I fjor var Prøis og jeg førstereisfestivalgjengere. Vi holdt EN NATT. I år stilte vi vel forberedt på å takle minimalt med søvn, ussel hygiene, party all night long og festivaltoaletter.

Med nyinnkjøpt kjøleboks, gassbluss, to stk villmarkscampingsett, den oppblåsbare madrassen fra i fjor og en nøye pakka eske med nødvendigheter som våtservietter, dopapir, sov i ro og hodepinetabletter inntok vi Hillberry Harvest Moon festival i Eureka Springs. Festivalen er som en tidsreise tilbake til 70-tallet, med peace and love, flagrende gevanter, såpebobler, fantastisk musikk, glade folk og en evig tåke av jazztobakk.

Hillberry, hippiefestival i Eureka Springs, Arkansas

Velkommen til Hillberry, her er alt tillatt, unntatt våpen og glassflasker.

Full av overmot kjøpte vi firedagers pass. Vi hadde jo kjempeerfaring etter fjorårets natt (jaggu sa jeg smør), vi var godt forberedt og vi så egentlig ikke for oss at noe kunne gå på tverke.

Bedre kan vi ikke ha det!

Det å være sammen med 4000 hippier på ei slette i en skog et sted nord i Arkansas, gjør godt for sjela. Solskinn, kul musikk, sjonglører, unger, bikkjer, flammeslukere, gamlisser og etterhvert en stjernehimmelen med et mylder av kinestiske papirlykter, og under stjernehimmelen er alle en stor lykke familie, og jeg hadde på meg den grønne hippiekjolen min og var en av dem, jeg også. Fra scenen dundret det spennende musikk fra band jeg aldri hadde hørt om, de kuleste låter, til inspirasjon og glede.

hippiefestival solskinn bluegras

Festivalmusikkprogram fra tidlig til sent passer bra for oss som elsker å bli underholdt

Nå har vi det fint nå, sa Prøis og jeg samstemte. Bedre kunne vi ikke ha det. Og det var ikke bare fint, det var faktisk pur avslappende himmelsk lykke.

Den første kvelden holdt vi ut til tre om natta. Vi var skikkelig ovapå. Prøis på tur, va’kke noe gamlehjem. Først da vi endelig kom oss i seng, godt slitne og på overtid, oppdaget vi at luftmadrassen ikke bare var lekk, men skikkelig lekk også, og dermed ble det ikke mye søvn den natta.

Neste dag kjøpte Prøis kjøpte en propp, det vil si, det var egentlig en beholder for å gjemme tjall i. Prøis fant den i en av bodene som solgte «utstyr». Lokket på beholderen hadde akkurat samme størrelse som luftinntaket, der Prøis mente problemet satt. Problem solved og igjen skinte sola, musikken dundret fra scenen og til tross for at vi var litt groggy etter manglende søvn, hadde vi det igjen så bra som vi aldri før hadde hatt det.

Til bekymring

Så gikk bilbatteriet tom for strøm, noe vi forsåvidt blåste i da det føltes som om hjemturen lå et halvt år unna. Uten strøm får vi ikke låst bilen, sa Prøis, men vi blåste i det også, for ingenting var noe problem. Det ble i allefall ikke et problem før det samme natt blåste opp og styrtregnet satte i. Grunnet lufting og varmt som i en bakerovn, hadde vi til da sovet med halvåpne bilruter, men nå som vinduene måtte lukkes, lot ikke det seg gjøre fordi batteriet var flatt. Det hølja ned, det rant fra biltaket og sildra inn de åpne vinduene så sengetøyet på den slunke madrassen, som til tross for ny propp, fremdeles ikke var blitt tett, ble klissvått

hippiefestival med egen klovnedo

Ikke rart Prøis følte seg hjemme her. Egen do, og greier.

Blæsten tok knekken på partytelt vårt også, men det var ikke stort å bekymre seg over. Det som dog bekymra meg var de purunge naboer våre. Jeg tenkte på om forelda visste at de var der og jeg bekymra meg hvor mye uvettig de kom til å putte i seg før helgen var omme. Tilgangen var formidabel. Vi kom oss knapt gjennom porten dag 1, før førstemann kom dinglende og lurte på om vi trengte «noe». Da Prøis skulle kjøpe is i varmen, kom det snøvlende fra mannen i bua at vi nok måtte vente siden han hadde litt vanskelig for å snakke akkurat da. Og en femåring infomerte meg som det naturligste i verden at de i teltet nedenfor var «a bunch of crackheads», så dit burde jeg ikke gå.

Felles frokost på hippiefestival

Lørdag var det felles frokost. Et tyvetalls frivillige kokkelerer. De som hadde mat å donere gjorde det, men donasjon eller ei, var det fritt frem til å forsyne seg av felles’n. De unge naboene våre hadde ikke noe å donere. De hadde med en banjo som de spilte på tidlig og sent, men dette med mat hadde de ikke tenkte så nøye over. Prøis ga dem en 20pack med nudelsoup og noen formanende ord.

gode tiltak på hippiefestival

Mange gode tiltak; som for eksempel felles frokost og feed a hippie

Ellers var det nok å finne på. Det var joga og te-joga, pickingcontest, allsang rundt leirbålet og mye mer. Prøis og jeg hadde imidlertid mer enn nok med å rote oss på plass til festivalmusikprogrammet. Etter regnnatta da vinduene ikke lot seg lukke, vurderte vi forresten serriøst om vi skulle dra hjem. Jeg følte meg som et vrak etter tre netter med forstyrra søvn, men da Prøis hadde kokt kaffe og lagd potetstappe med pølsebiter og sola igjen skinte og naboen dro frem banjoen, så ble det liksom umulig å dra.

-Det kan’ke bli verre, sa Prøis trøstende.

Og jeg var skjønt enig. Det kunne ikke det.

Siste natt på hippiefestival

Og søndagens konsertprogram svikta ikke. Vi koste oss glugg ihjel blant hippievennene våre og merka knapt væromslaget før vi var godt gjennomfrosne. Vi la oss fullt påkledd, lagde en kokong av tepper og hutra oss gjennom den siste festivalnatta. Vi våkna til is på bilrutene og kunne ikke komme oss fort nok hjem.

hippiefestival med mye musikk

Konsertprogrammet var råkult. Vi kjente ingen av banda, ikke engang de som toppet plakaten Railroad Earth, men at alt var ukjent, gjorde overraskelsene dog større.

-Det beste med festival er å komme hjem og stå en time i dusjen, sa jeg da vi var tilbake igjen på hytta.

-Festival er ikke for amatører, sa Prøis, -men vi skal vel tilbake neste år, skal vi ikke?

Vi skal nok det, dog skal vi da være enda mer forberedt. Ha med kickstarter til bilen og superundertøy og kanskje hver vår feltseng. Man lærer så lenge man lever, og i år kan vi jaggumeg skrive «check» på at vi klarte å havne i de mest dummeste og mest klassiske nybegynnerfellene.

Har du tips til festivalfeller, eller gode tips til hva man bør ha med på festival så legg gjerne igjen en kommentar.

 

Nysgjerrig på den årlige Hillberry festivalen, da kan du lese mer her:

http://hillberryfestival.com/events/hillberry-2017-the-harvest-moon-festival/

https://www.facebook.com/hillberryfestival/

 

Advertisements

Legg inn en kommentar