La humla suse, la buskene gro og puppa dingle …

… det siste er forsåvidt milevis fra sakens kjerne: gresset som gror og det uperfekte hageliv.

Prøis og jeg kommer aldri til å få noen hagepris. I løpet av sommeren har vi liksom nok med å klippe plen, og det skyldes ikke at plenen er enorm. Den er faktisk heller ganske liten.

hageliv

Ikke rare stubben, samt litt foran huset. Absolutt overkommelig og det kunne sikkert blitt riktig så nydelig med beplanting og kanskje beleggningsstein

Mose i plenen er fint, syns jeg, for da gror gresset sakte og ergo trenger man ikke å klippe så ofte. Naboen hater mose. Hele sommeren gjennom bekjemper han mose, samt løvetann med en merkelig innretning som fjerner løvetannrøtter. Det er en håpløs kamp når fine hvite flagrende frøfjær fra vår side stadig seiler inn over hekken hans.

Blomsterbed og hageliv

For to år siden fikk Prøis det for seg at blomsterbed var tingen! Han vendte to kvadrat med plen, gikk på steinjakt, bar hjem en bråte som ble dandert sirlig i sirkel rundt den endevendte jorda før han dro avgårde for å kjøpe blomstrende stauder, gressløk og jordbærplanter. Den første sommeren var ikke bedet så verst. I fjor grodde det ca halvt om halvt med stauder og ugress. I år er sistnevnte enehersker og når bikkjene i tillegg har endevendt halve bedet på jakt etter jordrotter og vånd er ikke det som er igjen mye stilig.

ustelt blomsterbed

Ja, slik gikk det …

Jeg skulle egentlig ønske at jeg likte å stelle i hagen. Akkurat som jeg skulle ønske at jeg likte å lage mat. Jeg tror hagemennesker er harmoniske folk. Og alle som kan lage god mat imponerer stort. Jeg skulle ønske jeg kunne male også, akvareller, sånn at jeg kunne sette meg under et pæretre med stråhatt på hodet og stryke penselen over lerretet.

Vel, kanskje jeg skulle fylle igjen hullet som hundene har gravd og kjøpe en hagenisse som kan stå der.  Også kan jeg tenke på hvor fint det er for humler og bier at markblomstene får stå i ro, og jeg kan jo ha stråhatt på hodet, selv om jeg verken maler eller luker.

Dessuten må jeg huske å vann cowboycactusen min, eneste som lever innendørs. Har dere hørt den om bakerens barn? Vel, bare for å nevne det da så er jeg gartnerens datter og det forklarer jo litt.

cowboycactus

Yes I am. Gartnerens datter!

#blomstereng #sommerblomster #hageliv #lahumlasuse

 

Advertisements

Hippie hageliv

Legg inn en kommentar