Halleluja …

… nok et bokmanus er levert! Men det betyr også at jeg igjen står ovenfor det fryktinngytende øyeblikket der nok et dok skal åpnes, jeg skal se på den blanke siden og komme med et lite sukk før jeg skriver; denne gang: BOK 15. Så skal jeg foreta to linjeskift og skrive «kapittel 1». De etterpåfølgende minuttene vil bestå av litt nervøs gange iblandet selvransakelse og minimalt med pågangsmot, selvtilliten er så liten at den ikke syns, og det virker uoverkommelig å skulle fylle dokumentet med 60.000 ord. Denne følelsen vil sitte i til jeg runder ca 10.000 ord. Fra 10 – 20 går det litt lettere, fra 20 – 30 stiger optimismen, og derfra og ut er skrivinga en lek. Ai, ai, ai. I’m not happy right now, men skal ta meg sjæl i øra og gjøre det som gjøres skal. Nytt dok. Overskrift. To linjeskift, kapittel 1. Så er jeg i gang …

 

Advertisements

One thought on “Halleluja …

  1. Men manus blir det, Christin, igjen og igjen og så godt som du skriver. Du er som en duracel-kanin når det gjelder, du kommer alltid i mål.
    Keep up the good work, sier jeg!

Legg inn en kommentar