Gammel moro er no’ herk.

Så gøy det må være å lese inn bøker, får jeg iblant høre. Jo, da, jøsses, bortsett fra at det vel er som jobber flest; iblant fint, iblant møkk kjedelig.

Storytel innlesing Livets lenker Cappelen Damm

Lange dager med innlesing.

En lydstudiodag foregår omtrent slik:

  1. Stå opp, dog ikke for tidlig, for da blir jeg bare drepende trøtt av min egen stemme og mitt eget kjedelige selskap, og når jeg blir trøtt er det kul umulig å være strukturert og effektiv. Stå opp sånn ca litt over kl 9 er derfor passe. Kanskje til og med halv ti. Eller ti!
  2. Gå tur med hundene mens jeg varmer opp stemmen. Minimum et halvtime med synging og jodling, pusting og pesing, gjerne på alfabetisk rams: Fafafa, fefefe, fififi, fyfyfy, føføfø. Rulle r’er er også lurt og  grimaser, for å få i gang stemmebånd, ansiktsmuskelatur og tunge. Jeg velger med omhu veier utenfor folkeskikk.
  3. Sjekke luftveier. Tett nese, for eksempel, er lite smart.
  4. Sette seg i lydstudio og oppdage at det alltid er noe som ikke virker, enda det virka i går. Hente Pål, evnt ringe Pål. Få gode råd og knotte desperat til det virker igjen.

    Teknikk lydstudio innlesing Storytel

    Teknikk er gøy. Ja, når det virker så!

  5. Plukke opp boka der jeg avsluttet sist. Har det gått uker, endog måneder siden siste innlesing må jeg gå gjennom karakterene, lytte tilbake og få på plass i hue hvem som snakker hvordan.
  6. Lydtest. Forbanne naboen om han klipper hekken, da evnt vente til naboen er ferdig. Hysje på Timmy som alltid er med på jobb. (Mary er stille av natur)  Helikopter er også noe herk om det skulle infinne seg. Endelig stille? Ingenting som bryter gjennom? Klar, ferdig, gå!

    Timmy og Mary

    Timmy snorker og får seg da en liten dytt. Mary er stille av natur.

  7. Lese inn et kapittel eller to. Ta en femminutter. (Blir alltid så urolig i beina) Sjekke mail, face, svare, selv om det ikke haster. Si til meg sjøl at jeg surrer bort tid. Sulten, spise litt. Noe herk, det blir alltid magelyder etterpå, og da må det leses inn på nytt.
  8. Lese inn et kapittel til, kanskje to eller tre. Gå en tur. Sjekke om noen har lest bloggen min. Lese inn videre og ikke slutte før første tegn på at stemmen er sliten eller hes er der. Da er arbeidsdagen over, og da er det gjerne også blitt kvelden.

For tida leser jeg inn min egen serie. 42 bøker. 30 er i boks. 12 tilbake. I bokhylla står bøkene pent på rad etter nummer, bare en ting skiller de 30 fra de 12. De som er ferdig innlest er snudd på hue!

Livets lenker Cappelen Damm

Iblant husker jeg ikke hva historien handler om, det er derfor ikke kjedelig å lese inn egne bøker.

På kontorpulten har jeg en liste med skriblerier om hvordan de ulike personene taler og hva jeg skal gjøre for at det hver gang skal bli likt. Hildegard snakker med grov innhul stemme og hver gang hun skal si noe, trekker jeg haka tilbake og brer munnvikene ut for å få den rette vibben. Så er det Bergithe som har ustemte s’er, (stikke tunga ut på alle ord med s i) gamlemor som prater østfoldsk (tenke på artigkaren Raymond), en utvanna danske (tenke på min danske nevø), to trøndere (lett – slekta full) og en nordlending (angrer som søren, nordlandsk er gresk), pluss noen til.

Da jeg starta innlesing av bok 1 var det skrekkelig gøy å finne de ulike stemmene. Nå som jeg har runda bok 30 innser jeg at det er no’ herk for innleseren å forholde seg til gammel «moro».

Bøkene mine ligger på Storytel. De siste to åra har jeg lytta på sinnsykt mange fine bøker.  Storytel er genialt, lett å bruke, selv for et steinalderindivid som meg. Det beste jeg veit er lydbok på tur! Og jeg som alltid før trøbla med å sovne, har fått et nytt liv. Det går ca fem minutter så sover jeg, uansett hvor spennende eller fin boka er. Bruksområder i fleng!

Da jeg sa ja til å lese inn Livets lenker, tenkte jeg at det ville bli sånn kosearbeid som jeg skulle gjøre litt nå og litt da. Jeg fikk halvannet år på å fullføre, noe som er et hav av tid, faktisk hele 6 årstider, eller 18 måneder, et utall av uker, en laaang rekke med dager, men det er rart med det, når man har SÅ god tid …

Heldigvis har jeg ikke det lenger og jeg skal da klare å knekke siste boka før jul 🙂

Tekopp

Godt følge gjennom dagen, varm te og kaldt vann

Advertisements

Legg inn en kommentar