Filmfestival og spennende opplevelser, når man minst forventer det…

Filmfestival på andre året, uten å se film.

Skjønt enige, etter å være stuckt på hytta i Arkansas i ti dager, (dvs jobba), pakka vi på fredag kofferten og satte snuta mot Hot Springs, ca 2,5 times biltur sør. I fjor hadde vi det rasende festlig på filmfestival, og vi hadde egentlig ingen andre mål enn å oppsøke den samme festivalen og faktisk se en film eller to, samt gjøre et forsøk på å gjenskape fjorårets hit der vi sneik oss inn på afterparty og jeg grein med til en selfie med selveste Beau Bridges.

filmfestival Hot Springs

Filmfestival = masse folk, ergo mye moro 🙂

-Det er masse filmer, sa jeg oppglødd da vi var innlosjert på festivalhotellet Arlington, som er som tatt ut av en skrekkfilm, bygd rundt1920 og knapt neverever oppgradert, dritkult!

Hot Springs filmfestival er en dokumentarfilmfestival og jeg ramsa opp for Prøis hvilke filmer som sto på plakaten: en film om en blind tryllekunster, film om en fyr som fikk amputert begge arma, film om kinesiske barn som har foreldre på dødscelle …

-Jeg har ferie, avbrøt Prøis mutt.

-Ja og så? svarte jeg.

-Det der hørtes ikke det spøtt oppløftende ut.

-Dokumentarfilm har aldri vært morsomt, svarte jeg. -Du kan’ke mene at du ikke vil på kino?

Men det mente han, og siden Prøis satte seg på bakbena, trumfa jeg gjennom alternativt entertainment. Jeg burde selvsagt ha skjønt det da musicalen Little Shop of Horrors, med premiere samme dag hadde maaange billetter igjen og at billettene kun kosta 12 dollar. Local comunity theater. Oh boy! Vel, ideen «alle skal med» fungerer kun når man selv er lokal. Jeg holdt på å dø på skuespillernes vegne sånn ca 14 ganger og Prøis sovna midt i første akt. Nok om det.

Little Shop of Horrors

Jeg elsker Little Shop of Horrors, dog var den lokale oppsettinga i Hot Springs noe for seg sjæl.

Badehoteller og gambling

Hot Springs er en vakker by. Halve storgata er freda. Gamle godt bevarte «Bath houses» ligger på rekke og rad og gir et vemodig historisk bakteppe for byens storhetstid på 1920 tallet. Byen forbindes også med gambling og Al Capone, og det er nok å se på bare ved å rusle gatelangs.

Bath houses Hot Springs

Bath houses. Fordumst storhet. Mye er bevart i Hot Springs der den ene sida av storgata er fredet.

Men er man turist så havner man jo fort i turistfellene og etter en ganske så uspennende tur med farkost blanding båt/bil hvor høydepunktet var mating av ender … kremt … samt dinnertheater (ai nåvv, aldri mer, corny greier,) dumpa vi innom byens festival nr 2: Seeds of peace, der «bandet» var i ferd med å rigge seg til. »

Bandet» var en lookalike Karate Kid fyr i vide piratbukser og bar overkropp og lydprøven besto av at han dælja løs på tre stykk keramikktrommer og liksom aldri ble fornøyd. Vel, vi valgte å bli og aldri har jeg vært mer glad for det.

Et tredvetalls tromme/lydorkester, en slags elektronisk utgave av «stump», der samtlige aktører var sortkledd og maskert, det var drager, lys, røyk, merklige instrumenter og forunderlige lyder. Store deler av performancen foregikk blant publikum. De sorkledde var overalt, rundt deg, plutselig ble du fanget av en sortkledd mens trommene dura i hjerterota, det var rått, heftig, suggerende og ikke så lite skummelt for sånne som meg som har det med å tenke på alt fra utenomjordisk invasjon til terrrorattack.

Itchy-O filmfestival Hot Springs

Itchy-O, totalt ellevilt!

Etter en time med dundrende trommer hadde tinnitusen til Prøis fått overdose og vi forlot Seed of Peace og litt for mange decibel, og fantastiske Itchy-O, opprinnelig fra Denver.

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988706941149/?type=3&theater

Å snike seg inn på filmfestival

Vi hadde et punkt igjen på helgeprogrammet. Å snike oss inn på årets afterparty, filmfestival.

-Visste du at Kathleen Turner er årets hedergjest, sa jeg. – Tenk om hun er på afterpartyet.

-Skal vi ikke bare droppe det, mumlet Prøis. -Vi har da opplevd nok denne helga, lell.

-Nei, sa jeg. – Vi prøver. Jeg tar meg av snakkinga.

-Jeg syns egentlig at sånt er innmari flaut, fortsatte Prøis. – Snike seg inn, liksom.

-Vi er langt hjemmefra, sa jeg. – Ingen som kjenner oss her likavæl.

Vi sto foran Gangstermuseet der kveldens Afterparty, i år, som i fjor, var. Jeg bestemte meg for å begynne med at vi hadde glemt akrediteringskortene på hotellet, og at vi bare trengte å titte innom for å se om filmcruet vårt fremdeles var der (lur plan, i følge meg selv ). Deretter legge til at vi var fra Norway, (eksotisk) og at det faktisk var andre året vi var der (det var jo i tillegg helt sant). Hvis dette ikke virka fikk vi enten bestikke dørvakta eller gå slukøret hjem.

-Jeg er langt hjemmefra, mumla jeg da jeg gikk bort til dørvakta. – Hellåv, ai wånder, is it påssibl tu tejk æ lukk inside, ju see …

-Go ahead.

Vi vakla inn, fant oss et hjørne som vi kunne sondere fra, før vi grebba hver vår gratisdrink og kikka i alle kroker og kriker etter Kathleen Turner, men dama var ikke å se.

-Jeg føler meg som en innbruddstyv, sa Prøis, og så gikk vi.

afterparty filmfestival Hot Springs

Yeah, vi greide det, men Kathleen Turner var altså borte vekk.

Neste helg legger vi ut på tur nordover til hippiefestival i Eureka Spring. Mer enn det trenger vi ikke å planlegge, for Prøis og jeg er skjønt enig i at de beste opplevelsene kommer når man minst forventer det 🙂

Flere Itchy-O filmklipp:

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988725461149/?type=3&theater

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988707871149/?type=3&theater

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988707461149/?type=3&theater

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988707921149/?type=3&theater

https://www.facebook.com/619101148/videos/pcb.10154988740006149/10154988727596149/?type=3&theater

 

Hva som skjedde på fjorårets filmfestival i Hot Springs, kan du lese om her:

https://christingp.com/hyttemoro-filmfe…og-hippiegalskap/ ‎

Advertisements

Legg inn en kommentar