Fenderløse Vevring, full gass til Svortevik

DAG 15 på EPOSVi forlater Værlandet tidlig morra og setter kurs for Vevring. Det er frisk sjøgang, men ikke verre enn at jeg klarer å sovne i sofaen, og blir liggende til vi ankommer Vevring.

Lett uvær og sjøsprøyt på ferden fra Værlandet til Vevring

Jeg kunne ha sovet litt til, for Vevring-brygga mangler fendere pga stormen Dagmar. Skipper Einar sier at det er uaktuelt å legge til betongbrygga uten. Vi tøffer derfor videre til Svortevik.

 

Vevring har fått ny flott brygge etter at stormen Dagmar herja, men mangler fremdeles fendere

Jeg løper litt opp og ned mellom styrhus og messa for å få med meg den lille hverdagsdramatikken rundt anløp Vevring, eller ei. Fremdeles er foten vond etter tryninga på Frønningen og jeg tar timeout i sofaen og syns litt synd på meg sjæl. Det hjelper .

Det er tre dager igjen av Sogn og Fjordane-turen. Jeg benytter sofatida til å filosofere over det jeg har gjort – og ikke. Målsettinga med å skrive er i boks. Jeg er ca 15.000 ord på vei i Livets Lenker 23, mens jeg derimot ikke har kommet lenger enn til D på vennelista. (Hadde plan om å sende hver og en facevenn en hyggelig PM.) Min sorte samvittighet er imidlertid at jeg overhodet ikke har begynt å lære manus til juleforestillingen som Pål og jeg skal ha ørten forestillinger med i desember.

På ei øy; et ensomt fraflytta bruk, ingen andre hus å se i mils omkrets. Her har det bodd folk. Hva livnærte de seg av? Fisk, selvfølgelig. Kanskje de hadde noen sauer …

I går hadde jeg forresten et snev av angst for at jeg likevel ikke ville komme meg hjem mellom Sogn og Fjordane og Hordaland, og jeg bestemte meg for at om så skjedde, skulle jeg kjøpe meg et tonn godis og ete meg så kvalm på veien Førde-Bergen at jeg ville falle i koma og kunne hallusinere om en god og varm klem fra Pål’ern, men det verste med tanken på ikke å komme seg hjem, var at jeg med ett så for meg at jeg kunne få en natt eller to alene om bord. Da kommer jeg seriøst til å dø av fenderknirk (fenderknirk kan faktisk minne om skviselyder når noen lister seg rundt), og jeg kan for eksempel ikke gå på do sent på kvelden (på grunn av de skumle lave vinduene der man ser bena på morderne som står på brygga). I natt for eksempel, på Værlandet, da jeg i et trengende ærend virra rundt etter at alle andre hadde lagt seg, var jeg overbevist om at det lå en død mann på brygga. Og var det ikke en død mann så var det i alle fall et beist av en hund, eller en varulv. Med harehjertet og klamme bilder i hodet, låste jeg lugardøra og sjekka minst fem ganger at den var ubrytbar. Neste morgen, i dagslys kunne jeg konstatere at det kun var en garnkveil . Jeg har rett og slett sett for mye møkkagørrfilmer med zoombier, massakre og grøssere på 80tallet til at jeg er i stand til å sove alene.  Nok om det.

Etter mislykka landing i Vevring, gikk Epos til Svortevik som har et betagende bryggeanlegg med sjarmerende gamle sjøbuer.

Brygga i Svortevik, rustik og meeeget sjarmerende

Og i kveld går vi til Florø for å gjøre oss klar til barnehageinvasjon i morgen tidlig.

Hegrer? Alker? Måker var det i alle fall ikke …

Og da kommer mørket sigende – igjen. Dagene ombord på EPOS går superfort.

 

Advertisements

Legg inn en kommentar