Ekteskap, morrabrød og tannverk

Bare menn kan våkne med morrabrød OG tannverk. Venus og Mars og alt det der. Kvinner og menn er faktisk så ulike at det knapt er til å forstå hvordan det er mulig å holde evig sammen.

30 år har gått, håper det kommer 30 nye.

Denne uka nådde Prøis og jeg en milepæl …

30 års ekteskap, og siden vi er midt i teaterproduksjon med folk på alle kanter, ble det heftig kommentert. «Bra gjort.» «Godt jobba.» «En bragd.»

Vel, jeg vil ikke akkurat si at det er en bragd. Det er mer reine skjære tilfeldigheter. Prøis er pr i dag langt fra den mannen jeg gifta meg med for 30 år siden, og jeg er milevis fra den unge kvinnen som en tidlig høstdag i 1987 skred til alters. Og hvem man blir kan man verken vite eller spå. Ekteskapelig utholdenhet handler derfor ikke om å kjempe for saken, det handler ganske enkelt om hvem vi blir ettersom åra går og om vi fremdeles passer sammen.

Jeg hadde aldri gifta meg med Prøis i dag

Og det har ikke noe med Prøis å gjøre, for han er en ordentlig trivelig og god kjæreste, men jeg liker ikke systemet. Jeg gremmes av at jeg giftet meg i kirken. Jeg har rota bort vigselsattesten på trass og jeg syns det er tåpelig å gå med giftering. Prøis syns tvert om. Han finner det fornuftig å være formalisert gift og han har giftering på hver hånd.

gorftering prøis

Gifteringen er på, en på hver hånd faktisk.

Ekteskap 1987, slik gikk det til …

I 87 giftet venninnene mine seg. At Prøis og jeg beslutta det samme, tror jeg foregikk ca sånn:

Meg: Det var gøy i bryllupet til Marit og Tom da.

Prøis: Ja, og snart er det bryllup igjen.

Meg: Ja, det er bare fire uker til Mette og Carl-Tore gifter seg.

Prøis: Kanskje vi skulle gifte oss vi også?

Meg: Ja, kanskje vi skulle det?

Tre måneder senere var vi gift. Siden presten i Svelvik den gang var en knøl som ikke viet fraskilte, nektet jeg å la meg vie av vedkommende. Nå var verken Prøis eller jeg skilt, men jeg tenkte at det var fint å være solidarisk med de som var. Vi hanka  inn en prest fra et annet prestegjeld, en riktig artigkar som ble med på festen og ikke spytta i glasset. Amorøs var han også, noe både serveringsdamer og single bryllupsgjester fikk merke. Ergo fikk vi en velsignet morsom start på livets landevei.

Oppoverbakker og nedoverbakker

Ekteskapet gjør seg ikke selv. Iblant er man i utakt og selvfølgelig vil man i løpet av 30 år være på randen av noe, eller balansere på en kant nær stupet. Det finnes ingen fasit eller tipunktsliste for ekteskapet, for uansett hvor velmenende råd man gir eller får er, overskygges alt av tilfeldighetens gang. Selvfølgelig er det lurt å være romslig, ikke gnu på gammalt tull, sette av tid til hverandre og alt det der, men det nytter likevel ikke hvis tilfeldighetene vil det annerledes, om man kommer i utakt og vokser fra hverandre. Men å sluke noen kameler – kan lønne seg.

nrk den store reisen

Oi, så mye morsomt vi har gjort sammen, som å bo fire uker i amazonasjungelen …

Vi knasker kameler så det står etter, både Prøis og jeg. Jeg veier mine kamper. Prøis gjør det samme. Mens det pågår kan vi glo riktig olmt på hverandre, men nesten alltid kommer vi fredelig ut av det. Hold munn og tell til ti. Gå ut og tenk deg om. Dør jeg om han får siste ordet? Får han sammenbrudd hvis jeg trumfer gjennom vilja mi? Hvor lykkelig på en skala fra 1 til 10 blir jeg om jeg ikke gir meg på tørre møkka? Iblant gir vi oss begge to, og så ender det med ny runde der ingen vil bestemme

Klara Klok – det e’kke meg

Jeg var heldig som fant Prøis for 30 år tilbake, og han var vel også en tanke heldig – som endte med meg. Nå har jeg riktignok foreslått en håndfull ganger at vi skal skilles, dog ikke for å gå hvert til vårt, kun så vi kan fortsette som samboere, som klinger så mye bedre i mine ører. Prøis blir en tanke fornærmet når jeg snakker om det og jeg har derfor slukt den berømmelig kamelen og kommer ikke til å mase mer om skilsmisse.

Venninna mi foreslo forresten at vi kunne skille oss, bare for å dra til Vegas og gifte oss igjen, men kun om hun fikk være med som forlover. «Og om dere skulle angre så er det faktisk skilsmissekontor på flyplassen i Las Vegas,» la hun smult til. Ja, vi får se da, hva det blir til … Uansett, roper jeg et stort hurra for Prøis og kjærligheten, giftering eller ei <3

 

Advertisements

4 thoughts on “Ekteskap, morrabrød og tannverk

  1. Vel nå er vel jeg ganske heldig som er i slekt med Pål, men enda mere heldig er jeg som serverte i deres bryllup🌞Må få lov til og si at uansett hva Christin du mener om bryllup finnes det hverken ingen over eller noen under som kan måle seg med den festen dere lagde😊Evig minne fra familie Prøis og servitør❤️

  2. Ha ha, ja, det gjorde du ja. Fine gjengen med gartneridamer og noen døtre. Forøvrig takk for fine ord, Unn Kristin <3

  3. Arti å læs Christin, kjenner igjen mye sv det du beskriver😜Gratulerer med 30 års dagen 💙❤️stå på videre med humor og mye kjærlighet👨‍❤️‍💋‍👨👩‍❤️‍💋‍👩Gla i dokker👨‍❤️‍💋‍👨

Legg inn en kommentar