Dommedagstanker og så mye for å “klare seg sjæl”

Dag 2 EPOS-tokt Nore Øyane/Kolbeinsvik

Det er egentlig altfor tidlig å hekse og gjøre forsøk på å være morsom klokka ni om morran, men jeg gjør et tappert forsøk og får en fin start på dagen på Nore Øyane.

DSCN4044

Det er strålende sol, og siden jeg på en måte er på “cruise”, setter jeg meg på dekk for å brune nesa idet EPOS forlater Øyane.

DSCN4017Stedet har for øvrig har megasjarmerende sjøboder og et gammelt nedlagt landhandleri der det fremdeles står varer i hyllene.

Tida på dekk frem mot ankomst Kolbeinsvik går alt for fort, og pulsen når bristepunktet da minidisken som jeg bruker under forestillingene slår seg vrang og det er to minutter til forestillingsstart. Møkkadritt.

Etter forestillingen går jeg en tur for å klarne hue, men det hjelper ikke stort, for minidisken er like vrang når jeg prøver den på nytt.

– Løs ledning, sier Prøis over telefonen. – Du trenger skrutrekker og loddebolt.

– Hæ, sier jeg.

DSCN4053

Matros/maskinist/ kokk Ole skrur minidisken fra hverandre. Skrekkslagen bivåner jeg det hele med dommedagstanker om hvordan vi skal klare å få den sammen igjen.

I samstemt enighet mener vi at vi kanskje har sett feilen og ergo hva som trenger en loddings, men da loddebolten er like kjølig etter ti minutter stikkontakttenning, går jeg omtrent i frø.

– De der ser ut som loddeboltfyrer, roper bibliotekar Tomas og peker på et trekløver på brygga.

Snakk om å spotte rett.

En av kjekkasene på brygga har opptil flere loddebolter hjemme, og en time senere kommer jaggumeg sjarmøren til EPOS med en rød lekker liten sak. Og vi lodder. Det vil si: Ole lodder og jeg holder loddebolten når han ikke lodder. Skruene har jeg samla i en boks for at de ikke skal bli borte.

– Det er dumt, sier Ole, for han hadde sortert dem og lagt dem i system for å huske hvem som skulle hvor.

En time senere er minidisken skrudd sammen, men virker fremdeles ikke.

Kort ende på visa: Etter 45 sytetelefoner til Prøis hvor han tilslutt resignerer som skyllebøtte, siden han tross alt er teknisk ansvarlig i detta firmaet her, klarer han (som da er hjemme i Svelvik) å spore opp en lærer i Baldersheim (her jeg er) som egenhendig kjører til EPOS med en ny ledning – så nå virker det!!!

(Hvem var det egentlig som babla om å være ute i den store verden og klare seg sjæl?)

Problemet er at verdens snilleste lærer i Baldersheim må ha igjen ledningen i morra kveld, men da kommer heldigvis skipper Jakop på, og jeg har allerede ringt og spurt veldig, veldig pent om Jakop kan kjøre til Os og gå på Euronics og kjøpe en ledning! Noe Jakop svarte “ikkeno problem” til.

Gud hvor jeg elsker snille mennesker!

Og Gud hvor jeg trenger dem når jeg er helt alene ute i den store, store verden.

DSCN4026

Glassgrønn krystallsjø på Nore Øyane.

DSCN4035

Mye morsomt å se underveis, her et inntørka tusenbein.

Advertisements

3 thoughts on “Dommedagstanker og så mye for å “klare seg sjæl”

  1. Ja, det skal ikke være like lett alltid.. Men jammen godt du har så mange fine folk sammen med deg, som ordner opp 🙂 god tur videre, håper minidisken holder seg nå 😉

Legg inn en kommentar