Dommedag og katastrofer …

DAG 25 på EPOS

Vi forlater vakre Andvikgrend, tidlig morgen og går til Masfjordnes der det dundrer om bord svære elever totalt utenfor Heksagonmålgruppa. Det blir derfor et mini skrivekurs isteden. Det er egentlig deilig å gjøre noe annet.

I Masfjordnes er det kabelferge, men da bibliotekar Tomas påstår at den går over Norges kortest fergestrekk, kan jeg påpeke at Svelvikferga har vært på Norske attraksjoner med selveste Linda Eide!

Neste stopp; Dalsgrend.

Furtebu i Dalsgrend, eller naust som de velger å kalle det her vestpå :-=

Her er det bibliotekarskifte og nok et farvel. Jeg oppdager plutselig at jeg, på grunn av noe ekstra greier som bibliotekar Tomas har mekka, har internett i lugaren min. Halleluja satt på taket!  Nå blir det greier tenker jeg. Facebook, blogg og twitter 24/7.

I Dalsgrend finnes det en dørfabrikk og mer enn det rekker jeg ikke å registrere, for selv om det er dagens siste lånestopp (for øvrig med bokglade unger om bord som låner og låner og låner), så skal EPOS videre. Det er nemlig langt til morgendagens første stopp

Her lages det dører. Godt å se at noen holder dampen oppe og produksjonen i gang. Det har vært nok av tomme fabrikklokaler å se på turen .

Det er deilig å ligge i senga når EPOS går. Motorduren er særdeles søvndyssende, og forsøket på å skrive et par tusen ord på Livets lenker, ender med en ettermiddagslur.

Vi natter i en havn et sted i Austervold, som er sånn ca i alle fall nærmere morgendagens stopp (?) (Har en følelse av at jeg burde ha fulgt bedre med når skipper forklarte) I følge mine medreisende om bord, er vi nå på et sted der det finnes et shoppingsenter! Jeg trosser  vind og blæst, og finner shpppingsenteret som ligger en god beta fra brygga (for å si det sånn), og jo, da, her det apotek (stengt) og politistasjon (stengt – som om det gjorde noe), det er jernvarehandel, bokhandel, gardinbutikk, blomstershappe og RIMI. Fra en liten senterscene spilles det musac over høytalere og det er noen bord og benker der. Jeg kjøper et ukeblad og blir sittende og se på de få som har våget seg ut i høstuværet, og de ser på meg.

PÅ hjemveien klarer jeg så vidt å motstå shellpølsefristelse og er egentlig ganske glad når jeg er velberga “hjemme om bord” igjen. Gutta på båten har skaffa film, og etter lasagne og sjokopudding (happy, happy, happy) og fem slag jatzy der jeg tar storeslem i første heat, men taper så det suser i de resterende, ser vi “Aliens og cowboys”, en film akkurat i blinken for meg som elsker Sci-Fi, dommedag og katastrofer. Det får liksom mitt eget liv til å fremstå som så såre enkelt og velbalansert.

Før jeg legger meg, har jeg mitt sedvanlige godnattrituale. På facebook finner jeg en morsom melding fra en gammel klassevenninne som har posta noen av bildene fra EPOS-turen over til et “medium” som påstår at hun/han ser at det står en gammel, stram kvinne i vinduet på det nedlagte pensjonatet i Matre. Uhuu. Så hva skal jeg drømme om i natt? Cowboyer, aliens eller spøkelsesdamer?

Står det noen der inne og kikker ut fra det nedlagte pensjonatet?

Dagens skipper-Jakop sitat: Det regner jaggumeg fra alle kanter, til og med opp fra havet og der er det jo nok å ta tå.

Enda et nedlagt skue, la nært til den nedlagte sardinfabrikken i Andvikgrend, så kanskje det har vært direktørbolig?

Advertisements

Legg inn en kommentar