Det er da jeg alltid må på do…

Det føltes totalt meningsløst at vekkeklokka ringte 06.30 i dag. Jeg har det privilegium å ha hjemmekontor, og er derfor ikke vant til å stå opp så tidlig.  Vanligvis begynner arbeidsdagen rundt 10, da har jeg susa i en time, spist frokost, sjekka mail og facebook, gått tur med hundene og kanskje satt på en vaskemaskin.  Men en gang i mellom må jeg altså slåss med tunge øyelokk og i dag var en slik dag for Heksagon og Boboz skulle på tur til Sandvika bibliotek.

Sånn ser heksa ut på vei til arbeid en grå aprilmorgen. Regnvær og rigging er en dårlig kombinasjon.

Sånn ser heksa ut på vei til arbeid en grå aprilmorgen. Regnvær og rigging er en dårlig kombinasjon.

Da Heksagonlivet starta for 12 år siden, ville jeg aldri gjetta på at jeg fremdeles skulle tulle rundt med svart maling rundt øya i en alder av snart 50. På det meste lå vi på 150 – 200 forestillinger i året, og turnerte landet på kryss og tvers. I perioder hadde vi turneer med tre forestillinger om dagen – på forskjellige steder. Man blir ganske kjørt i hue med et slikt tempo over flere uker på veien. OK – en forestillig tar 40 minutter. Men vi kommer jo ikke akkurat til dekka bord da.

En Heksagonarbeidsdag kan f.eks se slik ut:

Pakke utstyret i bilen (litt av en operasjon siden vi har flere forestillinger og det gjelder å plukke med rett stæsj til rett booka forestilling) Utstyr innebær også lydutstyr og rigg for scenetepper, samt evnt lys hvis det er avtalt.

Transport til rett sted. Før GPS- anskaffelsen kunne det være intet mindre enn et mareritt å finne rett skole i Oslo eller for ikke å snakke om indre Østfold som for en utenforstående fremstår som ubegripelig.

Pål sjekker at alt virker.

Pål sjekker at alt virker.

Bære inn utstyr og stæsj. (Får muskler da 🙂

Rigge opp. (Pål tar teknikken, jeg tar scenetepper og stæsj)

Ha lydprøve. (Pål skrur alltid opp og jeg maser alltid og sier at han må skru ned.)

Skifte til kostymer og legge sminke. (Det skjer oftest bak sceneteppe. Vi er ikke akkurat primadonnaer som krever garderobe.)

Vente på publikum. (Det er da jeg alltid må på do.)

Spille forestilling. (En gang var Heksagon booka til en 7.klasse, men de tok det pent.)

Rigge ned. (Dvs kaste alt i samme haug)

Bære ut alt utstyr og stæsj og kjøre hjem.

I dag hadde vi to forestillinger på Sandvika bibliotek. Da blir det dobbeltventing på publikum. I tillegg måtte vi ha speedgjennomgang av forestillingen før ungene kom. Jeg har hatt min egen variant av forestillingen på Bokbåten. Å  hoppe inn igjen i teaterversjonen der Boboz er til stede, kunne fort blitt tullball.

Etter første forestilling i dag var jeg så mørbanka at jeg gjorde meg noen tanker om det ikke er på tide å innstille hekseriene. Etter andre forestilling var jeg gira så det holdt. Ungene i pulje to var fantastisk morsomme å spille for og det føles meningsfylt og hele pakka. Jeg blir aldri helt klok på hvorfor enkelte forestillinger føles tunge og seige, mens andre er så morsomme at jeg bare gleder meg til neste. Og neste? Jo, det er allerede på lørdag det, på biblioteket i Drøbak, i et megasjarmerende gammelt bygg, i annen etasje med laaaaange, seige trapper.

Boboz tar seg en powernap mellom forestillingene.

Boboz tar seg en powernap mellom forestillingene.

 

Advertisements

One thought on “Det er da jeg alltid må på do…

Legg inn en kommentar