Dag 9 og 10 i USA, California

Kanskje vi skulle begynne å samle på kjøkeskapsmagneter også? En fra hver stat? Ha ha.

Kanskje vi skulle begynne å samle på kjøleskapsmagneter også? En fra hver stat? Ha ha.

 

Vi har overnattet helt på grensa mellom Oregon og California, og det er underlig kult å kjøre inn i staten som man har hørt så mye om og sett så mye på film. Jihaa. Vi er i CALIFORNIA.

Enkelte ganger er det faktisk helt greit å innrømme at man er dum turist og da ingen rekker å ta bilde av «Welcome to California- skiltet», snur vi og kjøre tilbake for å få tatt et skikkelig bilde av inntreden.

I dag er det Redwood som er på menyen. Vi blir ikke skuffa. Ikke lenge etter statsgrensa dukker de første opp, og det er magisk og overveldende å kjøre inn i de dype, mørke skogene med monstertrær.

 

 

 

 

 

Mye av redwoodskogen er fredet.

Mye av redwoodskogen er fredet og før istiden vokste det redwood over alt.

 

 

Stammene er så omfavnsrike at ikke om vi så var 20 mann ville vi klart å holde hender i rekke rundt. Jeg tenker på hva de måtte ha tenkt da de så den majestetiske skogene, de som kom hit for hundrevis av år siden. Kanskje de engstet seg for at alt var stort? Villdyra også, for eksempel?

Ja da, litt plastikk slår aldri feil. Big John setter stemninga før man entrer løypa gjennom et utrolig område med giganttrær.

Ja da, litt plastikk slår aldri feil. Big John setter stemninga før man entrer løypa gjennom et utrolig område med giganttrær.

Gigantene man finner i California i dag er tusenvis av år gamle og det er med stor andektighet man tar dem i øyesyn, og selvfølgelig klarer amerikanerne å lage turistfeller også av skog. Man kan for eksempel kjøre gjennom et tre, noe Prøis syns var svinaktig moro. (?) (tror man må være mann for å forstå hva som er gøy med det)

Redwoodskogens stjerne; det aller aller aller største treet med tilnavnet; Brotherhood of man.

Redwoodskogens stjerne; det aller aller aller største treet med tilnavnet; Brotherhood of man.

Ved fem sammenvokste giga-redwoodtrær, kalt Cathedral-trees – foregår vielser, og hvis du ikke liker å traske til skogs, trenger du slettes ikke det. Du kan ta gondolheis og se på de vakre, høye kjempene i passelig tempo høyt oppe i lufta.

Jadda. Gondol inn i himmelen, og Prøis filmer mer enn han ser på utsikten.

Jadda. Gondol inn i himmelen, og Prøis filmer mer enn han ser på utsikten.

 

 

Opplevelsene i redwoodskogen tar halve dagen, men boy – er de verdt det. Visse ting hører liksom med på må-gjøre-lista.

Etter redwood, står surfing på gjøre-lista. På et tilfeldig stopp blir vi tipset om hvor vi bør dra. Det er ikke akkurat Prøis og jeg som har surfelopper i blodet, her får Vesle ta skylda, men vi legger inn høygear for å oppfylle surfedrømmen hennes i California.

JEG ER LEI AV SVINGER!!!

JEG ER LEI AV SVINGER!!!

Det blir litt mer komplisert enn forutsett. For det første er det ikke sesong, naturlig nok, i mars. Det byr derfor på problemer både å få tak i utstyr og instruktører. Vi legger turen til dagens hotteste surfetips: Fort Bragg. Veien dit er et mareritt. 15 norske mil på så snirklete veier at trollstigen kan gå og gjemme seg. Det føles endeløst, og da vi endelig kommer frem til Fort Bragg er det mørkt som en sekk. No surfs today.

Neste dag er grå og forblåst. Bølgene i Fort Bragg er høye som hus. You can’t go out there today, sier de kule gutta i byens surfeshop. De forslår et par steder lenger sør, og vi forlater derfor Fort Bragg som forsåvidt er en kul mellomstor by, grunnlagt på 1850 tallet som supplyby for gullgraverne. Den andre veien som fører til byen er like lang og snirklete som den vi entret kvelden før. Stakkars folk som bor her. Unga i Fort Bragg er garantert kurert for alt som heter spysjuke,siden de nødvendigvis må kjøre dette strekket hver gang de skal vekk herfra. Jeg skal aldri mer klage over Svelviksveien.

Lunsj inntas på Worlds famues burger shop sammen med 16 politifolk fra tre distrikt. Det er superkult å ha de uniformskledde kjekkasene overalt rundt seg og jeg klarer ikke å la være å tenke på hva som hadde skjedd om jeg for eksempel hadde latt som om jeg ble veldig travel med komme meg ut igjen når jeg så dem, eller hvor rakst de hadde lagt meg i bakken om jeg liksom hadde strekt handa ut mot gun’ærn i beltet til en av dem.

Druemarker så langt øyet ser.

Druemarker så langt øyet ser.

Tilbake igjen på highwayen går milene fort unna. Store druemarker åpenbarer seg. Druegårdene er velstelte og ryddige mens gårdene med krøtter og kyr ofte er sjabre og falleferdige, som om de er drevet av skrotnisser.

 

Innfarten til San Fransisco. Jeg kjører og Pål passer kart og GPS.

Innfarten til San Fransisco. Jeg kjører og Pål passer kart og GPS.

Det er greit og helt fint å kjøre, men litt mer komplisert når man nærmer seg storby med seks kjørebaner i hver retning, et mylder av biler, skilt og bruer og man må ha tunge rett i munnen. Jeg liker best å kjøre. Pål leser kart og fingrer med GPS’n .

Etter litt trøbbel, finner vi Stilston beach som er akkurat så herlig avslappa som gutta på surfeshopen sa. Vi er nå kun 45 minutter unna San Fransisco. Stilton er en lugn småby. Det er kun en gate, 8 – 9 butikker, et bar, et par spisesteder, en bønsj med nedslitte overnattingssteder, bibliotek, brannstasjon og en surfeshop.

Tøffe Veslemøy!

Tøffe Veslemøy!

Vi rekker sistnevnte akkurat før den stenger og får leid våtdrakt og surfbrett til vesle. Instruktør også: Ronnie! Noe annet ville vært galskap når man ikke kjenner forholdene. Instruktør Ronnie er en kul fyr som ordner opp. Han lemper surfbrettet på trucken og ber Vesle hoppe inn i forsetet og dermed durer de avgårde for å finne dagens beste surfespot.

Her er det så koselig at vi kan tåle både trompet, og mere til.

Her er det så koselig at vi kan tåle både trompet, og mere til.

Prøis har ordna losji på motellet «Redhood inn», den eneste overnattingsstedet som de kule surfegutta anbefalte oss å ligge unna. Innehaveren er spik spenna gal. Han spiller trompet og babler usammenhengende om vikinger og at en norsk skomaker visstnok i 1898 bygde huset og at hans frue, den vakre Liv, pleide å  skue utover havet fra toppetasjen i det skakke rare losjihuset med fire rom. You have to rent the top flor, snøvler han. Noe vi gjør.

Au da. Uff!

Au da. Uff!

 

Jeg går for å se etter Vesle og Ronnie. På stranda er det haivarsel: Big white sharks, men i følge Ronnie er det ikke sesong for sådant. På de tyve åra han har surfet har han sett hai to ganger her og aldri på denne tiden av året.

Ronnie har surfet i Spania, Portugal og Frankriket. Neste gang kommer jeg til Norge, sier han :-9

Ronnie har surfet i Spania, Portugal og Frankriket. Neste gang kommer jeg til Norge, sier han :-9

Og mens Prøis og jeg henger på stedets bar og venter på at Vesle og Ronnie skal komme tilbake, forsøker jeg å tenke på alt annet en hai og det faktum at Veslemøy faktisk kjørte avgårde med en vilt fremmed kar. Etter tre timer er hun tilbake, strålende blid. Ny time er avtalt i morgen tidlig. Bølgene er best om morgenen, sier Ronnie, som selvfølgelig har en egen bølgeapp. Så da er det bare å komme seg i seng da. Jeg håper innehaveren har rota bort trompeten sin slik at vi får nattero.

Den fantastiske redwoodskogen!

Den fantastiske redwoodskogen!

 

I Stiltson: Artigkaren her har kanskje vært i Trøndelag?

I Stiltson: Artigkaren her har kanskje vært i Trøndelag?

De er flinke til å skilte, amerikanerne :-)

De er flinke til å skilte, amerikanerne 🙂

Onsdagens lunsj; potetstappe, bacon og ost i vaffelkjeks.

Onsdagens lunsj; potetstappe, bacon og ost i vaffelkjeks.

Snirklete veier og svææære trær!

Snirklete veier og svææære trær!

Skog og hav avløser hverandre med passelig jevne mellomrom.

Skog og hav avløser hverandre med passelig jevne mellomrom.

Advertisements

One thought on “Dag 9 og 10 i USA, California

Legg inn en kommentar