Dag 6 Premiere

DJISESS!!! Kjenner det i magan allerede før jeg har stått opp. Bevilger meg et spaopphold på sanitæranlegget på Ferieland, og får raka legger og farga håret. Til og med Prøis har kommentert etterveksten min. Mens hårfargen skylles ut, memorers tekst. To timer senere er den rødaktige glorien borte og jeg fremstår som mørk og mystisk. Prøis ringer og lurer på hvor jeg er. Også han trenger gjennomgang av tekst. Det er flere på plassen som sliter. Da klokka nærmer seg tre på ettermiddagen, har Kongen, dvs Morten Frakken Engh, fremdeles ikke fått i seg en matbit.

«Fehuer, vi hadde det fint her i Piratbukta vi, helt til noen kronidioter i fjor smugla med seg en ekstra skatt hjem. Skjønner dere hva jeg preiker om? Alt har gått til dundas i Piratbukta. Uflaksen svever over huene våre som svarte kråker i ring. Ikke er’e noe gull igjen å stjæle. Ikke er’e noen perler å røve. Og Bortebanden, som holdt tel i tårnet der borte, fant det så utrivelig å bo her i bukta at de stakk halen mellom beina og dro, og alt på grunn av … på grunn av … DET DER!» Replikker vonde som lange år MÅ sitte nå.

Klokka seks møtes aktørene og regissør. Plassen skal ryddes og klargjøres. Forhengene rundt spillplassen må festes skikkelig. Og skuta? Se, den starter fremdeles ikke. Vi har ikke annet valg enn å starte forestillingen landfast. Vi legger om strategien, og finner en grei måte å omgå skuteproblematikken på. Trykkluftskanonen flyttes til brygga og alle er enige om at dette ikke er noen krise. Historien står seg som den er, med eller uten skute. Klokka ni møtes vi igjen for lydprøve og prepping.

Skipper tenner lampene på Havets Skrekk.

VI gjør oss klar til å ta imot publikum. Kongen firer Piratflagget i flaggstanga og Skipper tenner lampene ombord i Havets Skrekk. Kanonen lades. 10.000 watt med scenelys slås på. Vi blir ikke mer klar enn dette. Nå får det stå til.

En siste sjekk blir tatt om alle rekvisitter er på plass. Og rett før publikum slippes inn, gjett hva? Jo, det begynner å regne!!! Men vi griner ikke av den grunn. Sånn er det med utendørsteater. Sånn har vi det i Norge. Og folk kan å kle seg. Selvsagt er det utrivelig med regn, men ingen katastrofe. Dessuten har Ferieland i bøtter og spann av regncaper som blir utdelt til de som ikke har med eget. De beste forestillingene tidligere år, er spilt, nettopp i regnvær. Det er noe med stemninga. At både publikum og aktører trosser regn og uvær. Dessuten blir kvelden mørkere, og alt blir på en underlig måte mer magisk.

Anna Lovinda (Tuva), Skipper (Arne Petter), SterkeJim (Karl Martin) og foran Linda Belinda (Live), rett før vi setter i gang.

Så slippes publikum inn. Jeg finner meg et hjørne, stikker fingra i øra og farer for siste gang gjennom tekstlinjer. Klokka 22.30 er vi i gang. Teksten spruter ut, ikkeno’ problem. Har et anfall av blackout, men får tatt meg inn. Og mine medspillere? Kjære vene, for en flott gjeng. Alt går som det skal. Litt problemer underveis med Kongens microfon som plutselig spraker, men Morten er rutinert og skrur av hele mic’en og bruker stemmen tydelig istedet.

Piratbukta 2012: «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør»

Og dermed var vi i havn. 150 små og store fikk med seg premieren på «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør». Vi er glade og superfornøyde. Nå gleder vi oss til de neste 16 forestillingene som spilles onsdager, torsdager, fredager og søndager t.o.m. fredag 3. august. Og til slutt; Premierefest, selvsagt. I den røde hytta på toppen, under furutrærne. Tusen takk til alle innvolverte. Takk til Norsjø Ferieland som igjen satser på Piratbukta, til regissør Øen som vi alle er blitt superglade i, til Torjus som ordner alt vi selv ikke rekker, snekker Alfred, Hans Einar, Nanna, aktører. Farlig å begynne å nevne noen, i fare for å glemme noen. Og til alle aktørene, selvsagt. Hiv og hoi, knokkelhaug. Ta’re’i akt ellers er’u dau 🙂

Karl Martin, Live, Arne Petter og Tuva, uten kostymer, denne gang.

 

Advertisements

Legg inn en kommentar