Dag 22 i USA Oklahoma

Pioner og ranch museet i Elk er en forunderlig blanding av diverse. Her en permanentmaskin, dog ikke fra "pionertiden".

Pioner og ranch museet i Elk er en forunderlig blanding av diverse. Her en permanentmaskin, dog ikke fra «pionertiden».

Oklahoma begynner bra helt til Prøis får tak i kloakkinspektøren. Ja, du leste riktig. KLOAKKINSPEKTØREN. Vi har akkurat løst billett til et pioner/ranchmuseum i byen Elk, som har mye å by på med historikk fra pionertiden, indianere, hesteoppdrett, rodeo og oljeboom, men nå kommer altså kloakkinspektøren i morgen tidlig.

En hel vegg er tildelt piggtrådminner, eller Devils rope, som det også kalles.

En hel vegg er tildelt piggtrådminner, eller Devils rope, som det også kalles.

 

Og hva vi skal med ham, eller ham med oss? Vel, det har seg slik at den nesten ferdige hytta vår i Mountain View (Arkansas) mangler kloakk, noe som har gitt Prøis grå hår, og i morgen, sier inspektøren, i morgen – kan de møtes.

Vi er vest i Oklahoma. Ja, da blir det ikke mye tid til å utforske Elk, Oklahoma City eller de andre stedene jeg har sett meg ut. Jeg sier et stygt ord, og Prøis kommenterer snurt at sånn er det bare. Jeg kjenner at jeg blir sur, og Prøis sier at jeg ikke finnes sjarmerende når jeg er det.

Det er bortimot åtte timers kjøring til Mountain View. Det er bare å sette i gang. Etter to timers kjøring kjeder meg så jeg er helt grønn. Ikke vær sånn a, sier Prøis. Men når jeg kjeder meg så kjeder jeg meg skikkelig. Det er en dårlig egenskap. I know.

– Det ryker av deg, snøfter Prøis og setter på spillelista si med countrymusikk.

Så nær kom jeg Oklahoma City.

Så nær kom jeg Oklahoma City.

Vi kjører og kjører, og jeg leser i turistboka om alt vi kunne tatt en titt på. I Oklahoma handler det om Route 66, western, kvegdrift, indianere og olje. Mye olje. Oljeboomen i 30 – åra, som ikke varte. Oppsvinget da oljen ble funnet, og nedturen da det tok slutt. Hadde vi hatt tid skulle vi svingt nordover og tatt med oss Tulsa med Art Deco skyskrapere, bygget under oljeboomen, men vi skal jo rekke kloakkinspektøren!!!! &%¤#

Byen El Reno har en morsom historie; For ikke å havne i bakevja da jernbanen ble lagt på den andre siden av elva, pakket innbyggerne sakene sine, plukket ned husene og flyttet hele Reno til jernbanestoppet og kalte seg El Reno. Kanskje Svelvik burde gjort det samme, tenker jeg; Da Sande fikk jernbanen på slutten av 1800tallet, burde vi pakka ned kjerka og storgata og gjenreist Nye Svelvigen i Sande.

Vi passerer en småby som har astronautmuseum fordi en astronaut er derfra. Som jeg tidligere har skrevet; Amerikanerne bruker de det de har for det det er verdt.

Det pumpes fortsatt olje i Oklahoma.

Det pumpes fortsatt olje i Oklahoma.

Langsetter landeveien sees stadige landemerker etter olja. Rustne nedlagte oljepumper, men også noen få virksomme. For øvrig virker det som om ting er mer på stell i Oklahoma enn de to forrige statene.

Store velstelte rancher og hvitmalte gjerder.

Store velstelte rancher og hvitmalte gjerder.

 

 

 

 

 

 

Det er hvitmalte gjerder rundt ranchene, og ikke en eneste roadkill å se. (New Mexico var grusomt, med hundrevis av overkjørte bikkjer langsetter veikantene.)

Men skrotnisser finnes det visst i alle stater. Skrotnisser har minst ti bilvrak i hagen, de har gjerne en liten bøling med kyr, et esel, i alle fall noen hester og for øvrig uendelig med skrap hensatt rundt omkring. Jeg har sett en del på serien «American pickers». Oklahoma må være himmelen for dem.

Det er ikke pent å ta bilde av folk uten tillatelse, men jeg klarte bare ikke å la være ... Duck Dynasty!

Det er ikke pent å ta bilde av folk uten tillatelse, men jeg klarte bare ikke å la være … Duck Dynasty!

Vel, selv om vi har milevis å kjøre så må vi ha mat. Bøffelbiff, står det på et skilt. Cherokee restaurant. Bøffel har vi ikke sett, men nå har vi muligheten til å smake. Det er stappfullt på restauranten og det tar uhorvelig lang tid før maten kommer. Mens jeg venter titter  jeg på folk. I restauranten er det kanskje 100 gjester. Alle er hvite. Det er mest mannfolk. Nesten alle har noe på hodet, caps eller cowboyhatt. Godt voksne mannfolk er ikledd snekkerbukse. Ved nabobordet sitter en amishfamilie, kvinnene i skjørt, mor med skaut, jentene har lange fletter. Ved bordet på den andre siden sitter en velfødd familie i fullt kamoutstyr. Reine Duck Dynasty, hvisker Prøis. Det høres godt at vi er i midtvesten. Folk snakker bredt. Det er ganske morsomt å høre på.

Da bøffelhamburgeren (selvfølgelig, og innsmurt i cheddar) endelig kommer, er vi begge enige, Prøis og jeg, at det er godt.

Det blomstrer noe vakent. Noen som vet hva dette treet kan være for noe? Det er overalt langsetter veien i Oklahoma.

Det blomstrer noe vakent. Noen som vet hva dette treet kan være for noe? Det er overalt langsetter veien i Oklahoma.

Så durer vi videre. Landskapet ligner mer og mer på Norge, bakker, skogholt, elver og dammer. Det er varmere også. Ute er det 18 grader og gresset er grønt. Vi er nede på normal høyde over havet for hva vi er vant fra hjemme. Vi har passert nok en tidssone og må stille klokka i bilen.

 

 

 

Vi må kjøpe øl og vin, sier Prøis. I countyet der hytta vår ligger er det nemlig restriksjoner på salg av alkohol. Skal du ha en flaske øl eller vin, må dette bestilles en uke i forveien. Jadda!

Sist Prøis reiste over for å bygge på hytta og mannen i emigrasjonen spurte hvor han skulle, og Prøis svarte Arkansas, så mannen undrende på ham og repliserte. «No one goes to Arkansas.» Jo, faktisk så er det noen som gjør det. Hvordan vi havnet her, kan jeg fortelle en annen gang.

Arkansas er Påls prosjekt. Jeg har faktisk ikke vært her på et par år. Nå som vi nærmer oss, kjenner jeg at jeg gleder meg litt til å se det igjen. Vi skal bo i en av nabohyttene, for som dere sikkert har skjønt; så har vi da ikke do. Det er det Pål nå forhåpentligvis skal ordne: En tillatelse fra kloakkinspektøren.

Utstyret i orden, Prøis. Fort Smith.

Utstyret i orden, Prøis. Fort Smith.

Vi stanser for alkoholhandel i byen Fort Smith. Selvfølgelig ankommer vi for sent til å få med oss fortets utstilling, men vi får tatt en titt på ruinene. Fortet ble bygget på begynnelsen av 1800-tallet som vern mot indianere. Det hadde en viktig rolle i borgerkrigen på begynnelsen av 1860-tallet, og det har vært kvinnefengsel her.

 

 

Drive thru liquor.

Drive thru liquor.

Der, roper Prøis og peker på et selvlysende liquer-skilt. Drive-thru. Er det mulig. Hittil har jeg sett drive thru farmacy, bank og coffeshops, men drivethru-liquor, var ny.

– Det er fordi dere er i ghettoen, sier mannen i skranken, og vi titter oss bekymra rundt, handler det vi skal ha og kjører videre.

 

Ikke før det nesten er midnatt er vi fremme på Norway Ranch som ligger i Mountain View i Arkansas. Det er mørkt som i en sekk. Vi tar et glass vin på verandaen i lånehytta og stuper i seng. Jeg kjenner at det kribler litt i magen for morgendagen. Det skal bli spennende å se hytta. Sist jeg var her var det kun et skall, og vi krangla om rominndelinga, Prøis og jeg. Siden det har Prøis vært her flere ganger og hytta har fått både dører, vinduer og rom, og forhåpentligvis snart også kloakk.

I det vi kjører inn i Arkansas sniker mørket seg på.

I det vi kjører inn i Arkansas sniker mørket seg på.

Det eneste som bryter stillheten i nattemørket er noen underlige syngende lyder. Prøis mener det kan være padder. Padder synger ikke, sier jeg, de kvekker. Ikke når de parrer, sier Prøis. Så høres noen ul. Det er coyoter her og villhundflokker. Vi er langt ute i ødemarka og natta er stupende mørk. Det er en velsignet overgang fra bylarm og blinkende reklameskilt. Jeg kommer til å sove godt i natt, kjenner jeg.

Det er verken mobildekning eller internettforbindelse her vi er, så når jeg får postet ut dette, er ikke godt å si…  

Bondelandet, Oklahma.

Bondelandet, Oklahma.

 

Vanntårn er det overalt her på flata. Det er som cisterna på et toalett, sier Prøis, det sikrer alle jevnt vanntrykk.

Vanntårn er det overalt her på flata. Det er som cisterna på et toalett, sier Prøis, det sikrer alle jevnt vanntrykk.

 

Fort Smith, med ruiner, museum og utstillinger.

Fort Smith, med ruiner, museum og utstillinger.

Advertisements

One thought on “Dag 22 i USA Oklahoma

Legg inn en kommentar