Dag 2 …

… begynner heldigvis ikke før klokka nærmer seg ett, for min del. Regissør Øen og flere av skuespillerne har allerede vært i gang i mange timer da jeg gjør min entre. Været er skiftende. Så skinner sola, så pøser det ned. Trivelig, kan det ikke akkurat kalles, men den største beskymringen akkurat nå er ikke været, men at piratskuta Havets Skrekk fremdeles ligger bør fast.  Det er lav vannstand i Norsjø. På grunn av varsla nedbør og flom er vannet tappet, noe som får oss til å svette – for skuta MÅ løs. Forestillingen begynner nemlig med at piratene kommer hjem fra røvertokt.

Vår største bekymring akkurat nå er at Havets Skrekk sitter fast, dvs at den står på grunn !!!

Regissør Ole Christians smittende humør er en vitaminpille, noe jeg trenger, etter en morgen med mange tanker om jeg begynner å bli for gammel til dette her. Det er inspirerende å se fremgangen til de scenene som er jobbet igjennom uten at jeg har vært tilstede. Jeg bruker litt tid på rydding av sceneområdet og får på plass noen flere rekvisitter. Prøis, som både er skuespiller og har ansvar for lys/lys, sliter med en lysdimmer som ikke fungerer, og han løper til og fra scener som skal øves og fikling med elektronikk. Men det går fremover, og en eller annen gang i løpet av dagen forstår jeg plutselig at vi egentlig har kommet lenger enn jeg hadde forventet, trodd eller håpet, og DET er en trøst.

Årets forestilling byr på en del tekniske utfordringer. En av dem er å få prinesse Anna Lovinda fra ett tårn til et annet.

Tuva i tårnet. Tar hun utfordringen?

Jeg føler meg som verdens verste mor i det jeg brøler til ungen at det ikke er noe å lure på og at teaterlivet består i å satse og kaste seg utfor. Jo, sannelig er det noen utfordringer. En skal sende sitt elskede avkom utfor en avgrunn, og en skal huske tekster, sanger, regi. Ole Christian er superflink. Og blid. Takk, Gud. Vi trenger all positiv feedback vi kan få. Er det en ting piratene er enige om så er det at vi er glade for Ole Christian som er en humørspreder og gir oss trua på at dette skal gå.

Etter en kilo overtalelser, kastet Anna Lovinda seg ut i det. Hurra for tøffe prinsesser. Alt for kunsten!

På ettermiddagen bryter endelig sola igjennom, og det skal sies at verden er morsommere i solskinn. En god arbeidsøkt senere er det en storfornøyd gjeng som tar kvelden. Det har vært en lang dag med mye jobbing, men med resultater.

Selv om været er surt, er Ole Christian like blid. Her er det prinsesse-søstrene som får koreografi.

Da var mandagen til ende. Det er fire dager til premiere. Vi har både god tid og ikke. Dagen har gitt meg grunntroa på at vi kommer i mål, men jeg vil helst litt mer enn bare å komme i mål. Jeg vil at vi på fredag er så forberedt som det er mulig, for det er da det er moro å være med i Piratbukta.

 

 

 

 

 

Advertisements

Legg inn en kommentar