Dag 11, 12 og 13 i USA, San Fransisco

Nedkjøringa til Stilton beach.

Nedkjøringa til Stilton beach.

Den søvnige surfe/badebyen Stilton beach hvor vi har overnatta, er mer enn vi kunne drømt om. Vi er her på den «rette» tida av året, får vi fortalt. I sommermånedene kryr det nemlig av turister og tilreisende, og da kan bli både overfylt og ampert på det lille stedet som rommer kun 300 fastboende. På de «verste» dagene om somrene kommer det opptil 15.000 tilreisende. Det er stort sett surfing det handler om, og med så mange turister sier det seg selv at idyllen vi opplever – forvandles til kaos og mas.

Hver dag kl 12 og 17 går alarmen i Stilton. Alarmen som skal varsle ekstrembølger og tsunami brøler over hele stranda og småbyen. De daglige alarmøvelsene ble innført for noen år tilbake etter at alarmen,  da den en dag trengtes, ikke fungerte.

Været er nydelig og Prøis og jeg kuler’n på stranda med bok og kaffekopp mens Vesle og Ronnie er på dag to med surfing. I dag har de kjørt til sørenden der bølgene er større og Ronnie har lastet opp både surboard og longboard på pickup’n sin. Hva mer kan en ungpike fra Svelvik drømme om – enn å ha sin egen surfedudelæremester i Califonia.

I følge GPS’s er vi kun 40 minutter unna San Fransisco, men de  utrolig svingete veiene, gjør at vi bruker dobbelt så lang tid inn til byen. Uansett; noen timers kjøring er blåbær og da vi endelig ser den røde Golden Gate Brua er stemninga i bilen god.

Konturen av storby er vakkert.

Konturen av storby er vakkert.

Storbyer er vakre på avstand. Det er storslagent å se skyskrapere innpakket i lett dis. Første øyesyn av byen lover godt. Det er akkurat som vi har sett det på film. Husene. De bratte gatene. Den velkjente kabeltrikken.  Hotellet, som er forhåndsbestilt av Prøis, er nedslitt, men helt greit. Det ligger midt i smørøyet, rett ved det velkjente Union Square, og fra hotellvinduet i 7. etg ser jeg rett ned på et av byens 50 teatre.

Vesle på Union Square. San Fransisco er byen med det store HJERTET.

Vesle på Union Square. San Fransisco er byen med det store HJERTET.

I San Fransisco bor det antagelig like mange bikkjer som folk, og byen er kompakt og enkel å finne frem i. Bykjerna er ca en norsk mil i alle retninger. Vi bruker dagen til å svirre rundt og gjøre oss så der kjent.

Storby er både fint og ikke. De fattigste av de fattige, de som bærer med seg det de eier, de som ikke har sko og som med en skjelvende hånd strekker frem koppen og ber om mynt, er overalt, og hasjdunsten river i nesa. Det er visstnok to stater i USA som har legalisert marijuhana; California er ikke en av dem. Det virker imidlertid som om politiet har gitt opp. Folk røyker åpenlyst. Dophuer virrer rundt. Noen er happy i sin egen verden, andre er til de grader pågående. Jeg kjenner at jeg angrer litt på at vi forlot Stilton, og jeg er ikke riktig sikker på hva jeg egentlig har å gjøre i denne storbyen. Det er vanskelig å ikke la seg berøre av alle skjebnene, og det er rett og slett hjerteskjærende mye vondt å se. Selv om jeg ikke liker å innrømme det, må jeg rett og slett konkludere med at jeg ikke er overbegeistret for storbyer. Gi meg en fjelltopp, ei ku og en hest, så trives jeg aller best.

Byens kulets strøk; Ashburys park. Liker du Camden i London, vil du elske Ashbury :-)

Byens kulets strøk; Ashburys park. Liker du Camden i London, vil du elske Ashbury 🙂

Neste dag; lørdag bruker vi i området rundt Ashbury park, som er som Londons Camden ganger ti. Fantastiske gjenbrukesbutikker med ulike spesialiteter ligger på rekke og rad. Noen har kun 50 tallsklær, andre er som de reneste kostymelager. Vi er i himmelriket! I en av gjenbruksbutikkene loses vi inn på bakrommet da vi forteller at vi er på utkikk etter piratklær til et show i Norge. På bakrommet er det klær og kostymer fra ulike teater/operaoppsettinger. Øya triller omtrent ut av hue på meg. Fulle sett med middelalder og barokk-kostymer, håndsydd og spesialdesignet, og ikke spesielt billig. Pål må omtrent dytte meg ut av butikken som har kunder fra selveste Hollywood som leter etter kostymer, kan den behjelpelige ekspeditøren stolt fortelle.

På kvelden får vi med oss Mamma Mia musikal. Prøis er noe betenkt over det han mistenker blir en kveld med dameklissesøl, men mot alle odds, storkoser han seg.

Neste dag øser regnet ned, og det får vi ikke gjort stort med. Det er dessuten en dullion gang mer synd på uteliggerne. Jeg lurer på hvor de gjør av seg i sånt vær. Regnvær = museum. Vi tar det første og beste vi finner, i håp om at regnet i mellomtida skal gi seg. Moderne kunst. Et gedigent kunstanlegg tilegnet en eller annen som kaller seg masse rart med etternavn Buddah 3, fordi han regnes som direkte etterkommer etter den originale Buddah, men da altså tre generasjoner etter.

Buddah 3 bor sør i California og må enten ha en enorm tilhenger/fanskare, siden han har fått sitt eget kunstmuseum, eller så har han selv tjent x antall millioner på sine kunstverk som spenner fra klattemalerier til byggeskumkunst. Det er nok ikke alt man skal forstå, tenker jeg, men Buddakunsten holder oss iallefall unna regnet og i avdelingen for kunst fra andre land, finner vi faktisk en norsk  Thaulow.

Kabeltrikken MÅ man bare ta.

Kabeltrikken MÅ man bare ta.

Mens Veslemøy svirrer rundt på egen hånd tar Prøis og jeg den legendariske kabeltrikken som går tvers over byen. På Fishermans Dwarf, som også er en severdighet, er det blant annet et gedigent museum for ulike typer spille/underholdningsmaskiner.

 

 

 

 

 

Mulig jeg er en enkel sjel, men jeg syns måker er like fine som spillemaskiner og teknikk.

Mulig jeg er en enkel sjel, men jeg syns måker er like fine som spillemaskiner og teknikk.

 

Mekanisk museum (eller noe sånt). Det er bare å la seg rive med.

Mekanisk museum (eller noe sånt). Det er bare å la seg rive med.

Her kan man more seg i timesvis. Maskinene er i god stand og for en kvart dollar kan man prøve. Her er tittemaskiner med scenarier fra byens jordskjelv på 1800 tallet og datidens lettkledde piger, som etter dagens standar overhodet ikke kan kalles usømmelig, det er ulike mekaniske maskiner; selvspillende pianoer og dansende dukker, det er tivoli, dukker som får hodet kappet i giljotinene, show og spas. Et funn for enhver barnefamilie, men like morsomt om man «bare» er voksen.

Det er siste dagen sammen med Veslemøy som i morgen skal fly tilbake til Portland der vertsforeldrene henter henne. Jeg forsøker ikke å tenke for mye på det, for det er ikke helt godt å tenke på …

Chintatown!

Chintatown!

Så hva gjør man i en storby en lørdagskveld når man har en tenåring på slep? Vi rusler rundt i Chinatown som er akkurat like alle andre kinabyer i store byer, vi spiser oss kvalme på amerikanske kaker og fastslår at de ser bedre ut enn de smaker, og så går vi på kino. Den første filmen er så utrolig idiotisk teit at vi sniker oss inn på en annen, som er enda dummere. Til pass for oss, men virkelig – ingen av dem var verken verdt å se eller betale for.

Natt til søndag blir vi vekket av telefon hjemmefra. Selv om de fleste vi kjenner vet at vi er av gårde, blir det likevel noen nattlige telefoner, og jeg har ikke mot til å skru av telefonen heller, i tilfelle …  Aurora (eldste datter) ringer kl 04 på natta, lettere hysterisk; hun har fått motorstopp i bergerbakkene. Ja, hva har man ikke foreldre til … om man ikke skal kunne ringe dem når de er på den andre siden av jordkloden og spørre om hjelp.

Søndag; siste dag i SF, våkner vi til solskinn. Vi pakker oss tidlig ut fra hotellet, henter bilen, som er parkert i et sinnsrikt parkeringsanlegg der man setter fra seg bilen ved inngangen med nøklene i slik at personalet parkerer for deg/henter bilen. Litt smånifst å gi fra seg bilnøkler til en fremmed, men man må jo bare stole på at systemene fungerer, og det gjør de.

Golden Gate, landemerket!

Golden Gate, landemerket!

 

Golden Gate brua og med Fortet under. Fortet er bygget på midten av 1800-tallet og er besøket verdt for historieinteresserte.

Golden Gate brua og med Fortet under. Fortet er bygget på midten av 1800-tallet og er besøket verdt for historieinteresserte.

 

 

 

 

 

 

 

 

Veslemøys fly går ikke før på ettermiddagen og vi rekker derfor en god runde for egen hånd for å få med oss de siste turist «må se» opplevelsene. Golden Gate brua med det tilhørende fortet er en opplevelse med utstillinger fra borgerkrigen og mye god historisk informasjon.

Bruktmarket med privat småsalg. Ah, elsker sånt :-)

Bruktmarket med privat småsalg. Ah, elsker sånt 🙂

Markedet vi kommer over er også festlig, med små salgsboder der private selger så ymse. Jeg manner meg opp til å prute og reiser derfra med et kupp av en vintage paljettjakke, samt en overpriset te-sil i messing.

 

 

 

Siste frokost sammen på en stund. Nå skal Vesle tilbake til Yamhill, og de siste månedene av utvekslingsåret.

Siste frokost sammen på en stund. Nå skal Vesle tilbake til Yamhill, og de siste månedene av utvekslingsåret.

Avskjeden med Veslemøy blir akkurat så fæl som jeg fryktet, og da hun endelig er avgårde blir både Prøis og jeg litt rådville. USA-turen går nå inn i fase 3 – som overhodet ikke er planlagt.

Fase 1 besto av å besøke slekt og kjente. Fase 2 var turen med Veslemøy fra Yamhill til San Fransisco. Fase 3 går til Mountain View i Arkansas. Vi har ti dager til rådighet. Det er et stykke å kjøre , og det er hundre mulige veivalg.

Vi kjører til Fresno og tar inn på et altfor billig hotell. (Når skal vi lære …) Det stinker høgg, men det finner vi jo ikke ut før rommet allerede er betalt. Det er fest i bakgården på motor-motellet. Skrik og skrål iblandet sinte stemmer. Jeg sjekker tre ganger at døra er låst. For noen år siden var vi i Tulepo (Elvis fødeby). Der hadde døra til rommet vårt kulehullmerker, så vi har bodd verre.

Vi bruker litt tid på å sette destinasjon for de kommende dagene. Pål vil en ting. Jeg vil noe annet. Vi studerer kartet og inngår til slutt et kompromiss. Først skal Pål få vilja si: DEATH VALLEY. Deretter bestemmer jeg: LAS VEGAS! 🙂

Småkvalme går vi til sengs. Hadde nabolaget vært hyggeligere, kunne vi satt opp døra for å fått inn litt frisk luft, men det ville vel vært ytterst tåpelig å gjøre det i denne delen av Fresno. JIHAA: Der dundret toget forbi også. Ja, ja. I morra skal vi videre, og like godt er det.  

Fra strandpromenaden rett utenfor byen.

Fra strandpromenaden rett utenfor byen.

De bratte gatene, husene, akkurat slik man har sett dem i diverse Hollywoodfilmer.

De bratte gatene, husene, akkurat slik man har sett dem i diverse Hollywoodfilmer.

"Gi oss i dag vårt daglige brød" står det på fatet vi fant på bruktmarkedet. Fatet var fra et dødsbo. Selgeren visste heller ingenting om en rekke småplatter med innskripsjonen "til morsdag" og "til farsdagene". Egentlig ganske trist at minner havner på bruktmarkedet.

«Gi oss i dag vårt daglige brød» står det på fatet vi fant på bruktmarkedet. Fatet var fra et dødsbo. Selgeren visste heller ingenting om en rekke småplatter med innskripsjonen «til morsdag» og «til farsdagene». Egentlig ganske trist at minner havner på bruktmarkedet.

 

Skrik i Chinatown.

Skrik i Chinatown.

Advertisements

Legg inn en kommentar