Ara med «the evil eye» og en nakenbadende vertinne

Driftwood Inn, Mexico Beach, Balsam for sjela!

Driftwood Inn, Mexico Beach, Balsam for sjela!

Jeg elsker tilfeldigheter, og særlig når de fører meg til steder som «Driftwood Inn». Vi hadde plotta inn Mexico Beach kun fordi det unektelig hørtes kult ut, og da Prøis skrensa kjerra inn på parkeringsplassen visste vi at vi hadde funnet det vi leita etter. Ikke en eneste hotellkoloss var i syne i denne søvnige småbyen, så hva enn som måtte vente oss på innsiden av dette lille losjihuset vi hadde stanset ved, var vi beredt til å booke oss inn.

Den tunghørte eldre damen i resepsjonen var mer opptatt av å fortelle oss at hun i sin ungdom hadde blitt lurt til å bade naken i Tyskland, enn å svare på spørsmålet om det fantes ledig rom. «You europeans»skratten hun hoderistende, som om alle europeere har det med å bade nakne. Da vi på nytt spurte om det var ledige rom, fikk vi kun til svar et knurr fra den enorme Grand Danoisen som holdt damen med selskap bak disken. «You have to wear a t-shirt», kom det omsider fra damen som pekte på Prøis som kun hadde badeshortsen på. I munnviken hennes kunne vi høre et slags ettersukk med ordene «You europeans».

JoJo og Pål ble nesten venner.

JoJo og Pål ble nesten venner.

Det var forresten ikke bare damen som sukket, men sukket, klukket og skvaldret gjorde også den burløse arapapegøyen på respetsjonsdisken.- At your own risk, sa damen da Prøis forsøkte å gjøre seg til venns med fjærkreet, som ikke utenkelig led av spaltet personlighet. Etter først svært velvillig å ta plass på Prøis’ skulder, begynte den å oppføre seg særdeles udannet. Nå har Prøis lært at papegøyer biter hardt og faktisk kan være i besittelse av «the evil eye».

Og hvorfor vi falt for dette stedet, selv etter en slik mottagelse? Det var noe med hele stemninga. Resepsjonen som var fylt av drivvedskrotekunst og malerier. Det knurrende bikkjebeistet, den gærne papegøya og den hoderistende pensjonisten. Da damen forærte oss nøkkelknippet og sa at vi selv kunne velge rom, tok vi det som en hedersbevisning av de store. Til tross for at hun tydeligvis hadde blandede opplevelser med nakenbadende tyskere i sin ungdom, hadde hun tydeligvis ikke mistet all tiltro til europeere.

Lese bok, bade, ikke gjøre noen ting ...

Lese bok, bade, ikke gjøre noen ting …

Så vi gikk på oppdagelseferd og etter kolosshotellene, neonskiltene og all plastikken på strekket Pensacola – Panama City var det en sjelelig befrielse å stå i den velstelte hagen med hjemmesnekrede kunstverk,et  fyrtårn, en liten kirke med plass til 12, og med den kritthvite langstrakte stranda tre skritt unna. Dessuten hadde den selsomme mottagelsen fått oss til å følte at vi var havnet midt i en slags amerikansk utgave av Fawlty Towers.

I hagens åttekantede gjestehus, fant vi rommet vårt med overbygd patio med trehengekøyer rett ut. «You want that one?» sa damen overrasket da vi returnerte nøkkelknippe. «That’s the one with just a queen size bed». It doesn’t matter, svarte vi. – You europeans, mumlet damen for tredje gang og ristet oppgitt på hodet.

Woody som egentlig er en dame, er vertskapets trettende Grand Danois.

Woody som egentlig er en dame, er vertskapets trettende Grand Danois.

Så nå er vi her på andre døgnet. Hvis damen tillater det, tar vi nok et døgn eller to til. Vi har gjort oss til venns med Woody (bikkja) og hilst på mannen til damen i skranken. Mannen er maler og heter Tom Wood, og ved maleriene hans som koster rundt 250 dollar, står et skilt som sier at de er malt «by the worlds famous Tom Wood».

Gode dager for Prøis og sytekjerringa .-)

Gode dager for Prøis og sytekjerringa .-)

Å finne «Driftwood Inn» var en velsignelse. Den som leter finner, eller noe sånt. Her er det dog ingen strandbarer, bare ro og fred, sand og vann og solnedgang over Mexicogulfens horisont.

By the way: Blogglivet er interessant. Kommentaren «Sytekjerring» fant jeg på en tidligere utpost, avsender ukjent, (selvfølgelig). Siden det er min blogg, er det mitt privilegium å  velge hva som skal ut. Jeg sletta derfor surmagen, men vil bare si, om vedkommende fortsatt henger med, at Prøis er fullstendig enig med deg!!!!

Og selvfølgelig er jeg iblant ei sytekjerring. Det handler om å ha en dårlig dag, akkurat som du antagelig hadde da du posta din kommentar, din sytegubbe! Blææh! 🙂 

Måker på staur.

Måker på staur.

Kjenner jeg blir litt i overkant opptatt av solnedganger. Men det er bare så utrolig vakkert ...

Kjenner jeg blir litt i overkant opptatt av solnedganger. Men det er bare så utrolig vakkert …

Palmer i solnedgang.

Palmer i solnedgang.

Advertisements

One thought on “Ara med «the evil eye» og en nakenbadende vertinne

Legg inn en kommentar