Akkurat nå har jeg ferie!

«Akkurat nå har jeg ferie», pleide faren min å si når han hadde noen timer til overs og satte seg til på verandaen, la beina på bordet, strakk henda bak nakken og myste

mot sola. Akkurat nå! Han var gartner og hadde hele tiden noe i produksjon som ikke kunne vente. Han hadde derfor aldri ferieuker i strekk, men han fant sine løsninger og voktet sine små stunder.

Og når skal dere ha ferie? spør mine kjente på denne tida av året. De spør fordi de veit at vi har jobba i hele sommer, og det er ikke over, for snarlig dras neste prosjekt i gang, og når det er til ende, er det rett på 16 dagers intensiv turne i Nord-Trøndelag.

Så når skal vi ha ferieuker? Jeg pleier å si (til trøst for meg selv) at ferie er oppskrytt og egentlig livsfarlig, fordi hverdagen blir så gruelig tung når den igjen kommer, og det gjør den jo. Ubønnhørlig.

Ordene til faren min om å ha ferie «akkurat nå» tenker jeg stadig på. For selv om mine sammenhengende ferieuker er milevis unna så har jeg jo til stadighet litt ferie, for eksempel når jeg går tur med hundene, når jeg sitter med tekoppen foran huset og skuer mot det blåblå, eller hører lydbok, eller prater vrøvl med Prøis.

I hele går hadde jeg også ferie, for da dro Prøis og jeg til Tønsberg. Vi dro egentlig for å snuse på et nytt jobbprosjekt, så at det var ferie, stemmer kanskje egentlig ikke helt, men det føltes sånn der vi i solskinnet (før regnet overtok) tråkka Tønsberg rundt og til inspirasjon kikka på alt som var gammelt og mosegrodd. Jeg hørte ordene til faren min i hue da: Nå har jeg ferie! Han hadde rett. Å føle på de små stundene i nuet, det kan egentlig være ferie nok!

Advertisements

One thought on “Akkurat nå har jeg ferie!

Legg inn en kommentar