24 nye stopp

DAG 19 på EPOS
En dag hjem for å hilse på mine kjære, og dermed går ferden videre, denne gang i Hordaland. Vel tilbake om bord får jeg reiseruta; 24 stopp på ti dager. 24 ukjente steder langsmed kysten vår.
Jeg taper opp reiseruta på lugaren sånn at jeg kan sette en strek over hvert sted vi forlater, hver forestilling som er unnagjort.

EPOS går fra Bergen tidlig morgen. Det regner. SJOKK. Så stemmer altså myten om Bergen. Og fremdeles har ikke jeg klart å få med meg regntøy. Jeg tilhører forså vidt heller ikke de som mener at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær”. Ehhh … Jo, det finnes definitivt dårlig vær, og da har jeg det best inne.

Kule syn av skips/oljenasjonen Norge. Tror det het Rafsnes. Men siden det er midnatt og båten sover er det ingen å spørre …

Første stopp; Hanøytangen. Passerer mye båt/skipsindustri på vei utover, og noe som ligner oljerigger. Svære greier. EPOS blir som en flue i sammenligning. På Hanøytangen strømmer det på med skoleelever og barnehagebarn. Vi får nesten ikke plassert alle. Biblioteket blir stuvende fullt.

Første stopp i Hordaland; Hanøytangen med sinnsykt mye unger ombord og en litt kaotisk start, både for bibliotekarene og meg

Neste stopp; Holmeknappen er en times båttur unna. Etter forestilling går jeg i land. Det regner og er særdeles utrivelig der jeg trasker i vei under en lånt Brann-paraply. Jeg finner et stengt sjøbumuseum og følger noe som ligner et middelaldersk tråkk i håp om at et eller annet vil skje.

Det lokale sjøbumuseet på Holmeknappen var selvsagt stengt en onsdag i hutrete november

En time senere konkluderer jeg med at jeg like gjerne kunne forblitt unner fleeceteppet ombord i båten. Tråkket endte nemlig i et byggefelt og tåkedisen hang så tett over fjorden at alt bare føltes totalt bortkasta. Møkkadag!

Bukkene Bruse broa ledet til et tråkk oppover i lia, og etter blodsmak i munnen og syre i låra, åpenbarte det seg et … byggefelt ….

Siste stopp er Gammersvik, men i mørket er som kjent alle katter grå, så hva som befinner seg i Gammersvik, om noe befant seg der, så gikk det i alle fall meg hus fordi.
Møkkadag x to. Formen er ikke på topp. Egentlig var det dumt å reise hjem mellom slaga, for det føles ikke veldig lystbetont akkurat nå, en sen onsdagskveld, at nye bokheksdager ligger og venter på meg som perler på en snor. Tror rett og slett jeg er litt sliten av å forholde meg til nye mennesker hele tida og være superentusiastisk og morsom.

I morra bør sola skinne, for å si det sånn!

Advertisements

Legg inn en kommentar