Det er da jeg alltid må på do…

Det føltes totalt meningsløst at vekkeklokka ringte 06.30 i dag. Jeg har det privilegium å ha hjemmekontor, og er derfor ikke vant til å stå opp så tidlig.  Vanligvis begynner arbeidsdagen rundt 10, da har jeg susa i en time, spist frokost, sjekka mail og facebook, gått tur med hundene og kanskje satt på en vaskemaskin.  Men en gang i mellom må jeg altså slåss med tunge øyelokk og i dag var en slik dag for Heksagon og Boboz skulle på tur til Sandvika bibliotek.

Sånn ser heksa ut på vei til arbeid en grå aprilmorgen. Regnvær og rigging er en dårlig kombinasjon.

Sånn ser heksa ut på vei til arbeid en grå aprilmorgen. Regnvær og rigging er en dårlig kombinasjon.

Da Heksagonlivet starta for 12 år siden, ville jeg aldri gjetta på at jeg fremdeles skulle tulle rundt med svart maling rundt øya i en alder av snart 50. På det meste lå vi på 150 – 200 forestillinger i året, og turnerte landet på kryss og tvers. I perioder hadde vi turneer med tre forestillinger om dagen – på forskjellige steder. Man blir ganske kjørt i hue med et slikt tempo over flere uker på veien. OK – en forestillig tar 40 minutter. Men vi kommer jo ikke akkurat til dekka bord da.

En Heksagonarbeidsdag kan f.eks se slik ut:

Pakke utstyret i bilen (litt av en operasjon siden vi har flere forestillinger og det gjelder å plukke med rett stæsj til rett booka forestilling) Utstyr innebær også lydutstyr og rigg for scenetepper, samt evnt lys hvis det er avtalt.

Transport til rett sted. Før GPS- anskaffelsen kunne det være intet mindre enn et mareritt å finne rett skole i Oslo eller for ikke å snakke om indre Østfold som for en utenforstående fremstår som ubegripelig.

Pål sjekker at alt virker.

Pål sjekker at alt virker.

Bære inn utstyr og stæsj. (Får muskler da 🙂

Rigge opp. (Pål tar teknikken, jeg tar scenetepper og stæsj)

Ha lydprøve. (Pål skrur alltid opp og jeg maser alltid og sier at han må skru ned.)

Skifte til kostymer og legge sminke. (Det skjer oftest bak sceneteppe. Vi er ikke akkurat primadonnaer som krever garderobe.)

Vente på publikum. (Det er da jeg alltid må på do.)

Spille forestilling. (En gang var Heksagon booka til en 7.klasse, men de tok det pent.)

Rigge ned. (Dvs kaste alt i samme haug)

Bære ut alt utstyr og stæsj og kjøre hjem.

I dag hadde vi to forestillinger på Sandvika bibliotek. Da blir det dobbeltventing på publikum. I tillegg måtte vi ha speedgjennomgang av forestillingen før ungene kom. Jeg har hatt min egen variant av forestillingen på Bokbåten. Å  hoppe inn igjen i teaterversjonen der Boboz er til stede, kunne fort blitt tullball.

Etter første forestilling i dag var jeg så mørbanka at jeg gjorde meg noen tanker om det ikke er på tide å innstille hekseriene. Etter andre forestilling var jeg gira så det holdt. Ungene i pulje to var fantastisk morsomme å spille for og det føles meningsfylt og hele pakka. Jeg blir aldri helt klok på hvorfor enkelte forestillinger føles tunge og seige, mens andre er så morsomme at jeg bare gleder meg til neste. Og neste? Jo, det er allerede på lørdag det, på biblioteket i Drøbak, i et megasjarmerende gammelt bygg, i annen etasje med laaaaange, seige trapper.

Boboz tar seg en powernap mellom forestillingene.

Boboz tar seg en powernap mellom forestillingene.

 

Advertisements

Takk for nå!

Dag 11 EPOS-tokt Bruntveit

Selv om EPOS livet er fint, er det med lettelse at siste forestilling er over.  Jeg har hatt 24 program i løpet av 11 dager, og det er ikke til å unngå at en blir lei av seg sjæl. Sist jeg var på EPOS var jeg med i nesten en måned.

Bruntveit. Dagens stoppested.

Bruntveit. Dagens stoppested.

Akkurat nå skjønner jeg egentlig ikke hvordan jeg klarte å motivere meg fra dag til dag over så lang tid, for etter 11 dager denne gangen, skal det blir godt å komme hjem. Jeg tror det har litt å gjøre med mye som venter hjemme. Jeg har rett og slett ikke tid til å hekse rundt. Innøvelse av Svelvikspillet 2013 “Den Gode Hensigt” starter i morra, og deretter går det slag i slag, med Livets lenker –skriving frem mot deadline bok 25 i begynnelsen av mai (au, det var en ubehagelig tanke, for det nærmer seg faretruende fort), samt sommerens Piratforestillinger på Norsjø i juli.Det er godt at jeg ikke rekker å kjede meg noe særlig, for da hadde jeg vel satt i gang med enda mer.

Skipper Jakob står alltid i døra og tar imot lånerne som kommer ombord

Skipper Jakob står alltid i døra og tar imot lånerne som kommer ombord

 

 

Men tilbake til EPOS; vestlandets flytende bibliotek, med 5000 bøker om bord og 180 besøksstopp, to ganger i året, i tre fylker.

Bokbåtdrifta ble starta i 1959 i Hordaland, og i 1964 kom også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Men 50 år feirer de i år (?). Antar det er et slags deal om å lande på midten.

Nå takker jeg for meg etter 11 flotte dager om bord, og ønsker mannskap, bibliotekarer og ny kultur lykke til på ferden videre. Har på følelsen at dere kan trenge noen vennlige tanker med på veien, grunnet meldt EKSTREMVÆR.

Alt stoppet opp på EPOS lørdag kl 10 da vi i desperajon lette etter P2 for å få med oss dokumentaren om EPOS.

Alt stoppet opp på EPOS lørdag kl 10 da vi i desperajon lette etter P2 for å få med oss dokumentaren om EPOS.

Flotte dager på EPOS er over. Takk for nå.

Flotte dager på EPOS er over. Takk for nå.

Skjær i sjøen

Dag 10 EPOS-tokt Våga, Fjellberg og Huglo

Det er altså ikke fredag 13. i dag, selv om man skulle tru det. Første skjær i sjøen er en islagt fjord og Våga-stoppet kanselleres. Det er midt i april og vinteren nekter å gi seg. Vi får ikke gjort stort med det og tusler dermed rolig videre mot Fjellberg.

Fjellberg. Skolen er stengt, men landhandleriet som driver utlånssentral på EPOS' vegne bytter bøker.

Fjellberg. Skolen er stengt, men landhandleriet som driver utlånssentral på EPOS’ vegne bytter bøker.

Det blir en rolig ettermiddag om bord på EPOS, noe som ikke er bibliotekarene imot, for det er nok av arbeidsoppgaver å ta seg til. Lister føres, bøker merkes og registreres før de settes på rett plass i hyllene.

Jeg har lært meg hvor dyrebøkene, fantasy, leseløvene, sportsbøkene og noen til står. Forestillingen jeg har ombord slutter med en oppfordring til ungene om å låne masse nye bokvenner med hjem, og ofte får jeg knapt takket for meg før maset begynner.

Hvor står vitsebøkene? Har dere den boka om One Direction? Jeg har lyst til lese Hobbiten? Fotballbøker. Jeg lurte på ei bok om kameler? Har dere Hardyguttene?

Det mases fra alle kanter og ofte må jeg bare peke ut de to bibliotekarene og henvise ungen til å stille seg i spørrekøen, for det er da også det underligste de spør om.

Liten og stor. Kanskje lillebror drømmer om å bli som EPOS ...

Liten og stor. Kanskje lillebror drømmer om å bli som EPOS …

EPOS ankommer Fjellberg i god tid og ingen undrer seg over manglende unger på brygga. Men det gjør vi etter hvert. For på brygga på Fjellberg er det stille. Det viser seg at skolen har fri akkurat denne dagen, men kona på landhandleriet har to kasser med bøker som hun skulle ha byttet. Hun driver nemlig ikke bare landhandleriet men også bokutlån på EPOS’ vegne. Bibliotekarene pakker to kasser med bokgodbiter som lempes i land og dermed må EPOS gå. Det er bryggetrøbbel. Noe stort skal inn og vi må ut.

Da var det bare Huglo igjen da. Og her blir det forestilling. Den nest siste på min tur med EPOS. Morgendagen er den siste med en forestilling på Bruntveit, før jeg hopper av på Flesland havn og piler hjem til østlandet, akkurat tidsnok til å unngå ekstremværet med fare for liten storm som meldes fra søndag. Og om jeg er lei meg for å forlate EPOS? Ja! Om jeg depper for å gå klar av storm og sjøgang? Ehhh, nei.

Mens skipper Jakob og bibliotekar Marit venter på lånere blir det tid til en prat.

Mens skipper Jakob og bibliotekar Marit venter på lånere blir det tid til en prat.

   
Sola er på vei ned, nok en dag på EPOSferden er til ende.

Sola er på vei ned, nok en dag på EPOSferden er til ende.

Alt klart til forestilling på Huglo.

Alt klart til forestilling på Huglo.

Hva skjedde på Espevær en fullmånenatt for 38 år siden?

Dag 9 EPOS-tokt Førde, Auklandshamn og Espevær

Au, våkner med kranglerygg og skjønner ikke helt hvorfor. Det kan muligens ha noe med de siste to dagers skriveintensitet. Manus til Piratbukta 2013 er knekt i senga i lugaren, sittende, med laptop’n på knærne. Ingen gunstig arbeidsstilling for gamlehjemmet. Jeg hopper i land etter forestillingen i Førde og får tråkka litt før EPOS legger ut til dagens andre stopp: Auklandshamn.

Vi kommer oss ikke i land i Auklandsheim.

Vi kommer oss ikke i land i Auklandshamn.

 

 

Varmeovnen på lugaren til bibliotekar Nina har slutta å virke, men på EPOS har man kreative råd for det meste. – Kan du ikkje berre setje krølltånga på litletoa, sier skipper med glimt i øyet.

Elever og lærere ventet utålmodig, også måtte vi bare dra vår vei ...

Elever og lærere ventet utålmodig, også måtte vi bare dra vår vei …

Da vi nærmer oss kai i Auklandshamn, roper Monika kokk at jeg må komme og se. Til kais ligger en svær rusk av ei “piratskute”: Mathilde, så flott og så mektig med master og tauverk.

Det som er sørgelig er at det kun er en bryggeplass i Auklandshamn, og den er altså okkupert av ei førerløs skute.

EPOS legger baugen til kortsida på brygga, som er full av unger og lærere. Det ville være fullstendig uvettig å forsøke å få folk om bord på den måten.

Noen på brygga foreslår om ikke kulturen (det er altså meg) kan ta med forestillingen til skolen. Jeg svetter ved tanken på å skulle springe over baugen og komme meg i land på brygga på ukjent vis.

Innseilinga til Auklandshamn.

Innseilinga til Auklandshamn.

– Nei, faen, sier skipper, – me kan’kje risikera liv og helsa. Akkurat da kjenner jeg at jeg er VELDIG glad i skipper. For jeg er så enig, så enig. Min kranglerygg har verken lyst til å kaste sammen lydanlegg og rekvisitter eller ta spranget over baugen i et håp om at jeg forhåpentligvis lander der jeg skal.

Vi forlater Auklandshamn med uforetta sak, og dermed har jeg ikke vært i Auklandshamn, for akkurat som transfer ikke gjelder, så gjelder det ikke når jeg kun har lukta på bryggekanten.

Vi ankommer dagens siste stopp Espevær mange timer før planlagt. Bibliotekarene Nina og Marit, pluss kulturen, går for å finne den berømte UFO-ringen som skal finnes her.

Er det noe de virkelig kan på Espevær, så er det skilt.

Er det noe de virkelig kan på Espevær, så er det skilt.

 

Den er ikke vrien å finne. For på Espevær vet de å bruke ting for det det er verdt. Det er skilter og skilter og skilter, samt mystiske utplasserte øyne som følger oss på turruta som er lenger enn antatt.

UFO-ringen ligger nemlig ikke akkurat rundt neste sving.

Vi får med oss skjærgårdsidyll på vår iver etter å nå UFOringen.

Vi får med oss skjærgårdsidyll på vår iver etter å nå UFOringen.

Vi tråkker gjennom skog og li, bakker og berg for å finne dette mystiske som ingen har kunnet gi noe svar på.

Det hele begynte en fullmånenatt, oktober, det år 1975. Den natta ulte hundene på Espevær og noen fiskere som lå i havet vest påsto at de hadde sett kraftige lysglimt over øya denne natta.

 

 

Og noe hadde skjedd, for et avtrykk av en oval ring på hele 63 meter i omkrets var presset 7 cm ned i bakken. Sporet som dannet ringen var hele 40 cm bredt. Og i dag, 38 år etter, er ringen like tydelig.

Forklaringen er (tror jeg, etterå ha fått gode tips av face-venner) at "punt" betyr "punkt" på nederlansk. Ergo må en Hollender ha skrevet skiltet. Ergo igjen: Kan det være "Den flyvende Hollender" som har satt sitt avtrykk i Espevær. ( Ide forøvrig klekket ut av Frank Eastwood)

Forklaringen er (tror jeg, ette rå ha fått gode tips av face-venner) at «punt» betyr «punkt» på nederlansk. Ergo må en Hollender ha skrevet skiltet. Ergo igjen: Kan det være «Den flyvende Hollender» som har satt sitt avtrykk i Espevær. ( Ide forøvrig klekket ut av Frank Eastwood)

Espevær opplevde sin renessanse da UFOringen ble kjent. Folk valfartet til stedet, og teoriene var mange. UFO-teorien sto sterkt, men det var også de som mente at det kun måtte ha vært noen unger som dansa leikaring.

 

 

 

Kaniner i parringsrituale var også en teori. Nå finns det ikke villkaniner på Espevær, så om det skulle vært kaniner, måtte de ha svømt 7 km fra fastlandet, for deretter å kravle i land og renne rundt i mer enn en evighet for å kunne lage et såpass kraftig avtrykk.

Og HER er den. Var ikke så lett å ta tydelig bilde av den.

Og HER er den. Var ikke så lett å ta tydelig bilde av den.

Ikke veit jeg hva som skjedde den oktobernatta i -75. Men det var unektelig snodig å se avtrykket. Det blir visstnok tydeligere når det grønnes, for det gror ikke stort i avtrykket. Uhuuuu ….

 

Torsdag er balldag, og til middag forspiser vi oss på kumle, vossakorv, kålrabbistappe, salt kjøtt, gulrot og bacon. Etter det er alle enige
om at filmkveld er det eneste rette.

Forresten drikker de kulturmelk når de spiser kumlemiddag her. En rundt bordet må ha rømme også, oppå kumla. Og en bruker sennep og KETCHUP. WOW. At kumle har mange variabler, skal være sikkert.

Kvelden avsluttes med Kon-Tiki filmen, der skipper tørt kommenterer Heirdahls klønete ilandstigning med disse orda: – Symje kunne han faen ikkje, men han va ein jævel te å vassa.

Om man får følelsen av at noen følger med, når man går turløypa til UFOringen, så stemmer det. Eks antall trolløyne.

Om man får følelsen av at noen følger med, når man går turløypa til UFOringen, så stemmer det. Eks antall trolløyne.

Og om man blir lei av å tråkke i UFO-sporet, står grillene klare. Uansett, UFo eller ei, har de vært her, ble de antagelig blendet av naturens skjønnhet, tror nå jeg :-)

Og om man blir lei av å tråkke i UFO-sporet, står grillene klare. Uansett, UFo eller ei, har de vært her, ble de antagelig blendet av naturens skjønnhet, tror nå jeg 🙂

Nina og Marit inspirer og diskuterer ringens opphav.

Nina og Marit inspirer og diskuterer ringens opphav.

Jostein Bever, skipper og fire damer.

Dag 8 EPOS-tokt Onarheim og Dåfjord.

I dag er skipper Jakop skikkelig i slaget. Det begynner allerede til frokost da han undrer seg stort over hvorfor Noras jordbærsyltetøy heter “Familiesyltetøy”. – Må man væra både gift og ha tillatelse frå mor og far for å kunne ete denna? spør han.

Utover dagen går det slag i slag. Skipper’n har reist på de åtte hav og har et vell av historier å fortelle, f.eks om fiskeren som var til sjøs og fikk beskjed om at faren hans var død. – Du må komma heim då, sa kåna. – Nei, faen, svarte fiskaren. – Kan de ikkje berre salte på ham.

Onarheim, nå er vi ute av Hardangerfjorden. Høye fjell byttes ut med knatter og berg.

Onarheim, nå er vi ute av Hardangerfjorden. Høye fjell byttes ut med knatter og berg.

 

 

 

 

EPOS ankom dagens første stopp; Onarheim, allerede i går kveld og derfor kan vi alle sove litt ekstra lenge. Monica kokk har lagd verdens beste egge/rekesalat og jeg eter litt mer enn jeg burde.

Gjennomført maritim stil i et av de sjarmerende husa på brygga i Onarheim.

Gjennomført maritim stil i et av de sjarmerende husa på brygga i Onarheim.

 

 

 

På Onarheim, som så mange andre steder langsmed kysten (for nå er vi ute av Hardangerfjorden) finner jeg denne idyllen; maritim vinduspynt.

 

 

 

 

Skipper Jakob peker og forteller til bibliotekar Nina. Det skal sies at det er et engangstilfelle at skipper'n overlater roret til matrosen og skvaldrer med oss på soldekk.

Skipper Jakob peker og forteller til bibliotekar Nina. Det skal sies at det er et engangstilfelle at skipper’n overlater roret til matrosen og skvaldrer med oss på soldekk.

 

 

Mellom dagens to stopp blir det igjen fritime på soldekk. Da jeg var med EPOS i høst regna det fra jeg kom til jeg dro. Denne turen har vært stikk motsatt. Det har vært blikkstille vann og livgivende solvarme fra første dag. (Med spredte snøbyger, dog)

Gjennom smale smug til Dåfjord.

Gjennom smale smug til Dåfjord.

På vei mot Dåfjord forandrer naturen seg. Alle høye fjell forsvinner og igjen krongler vi oss gjennom smale sund. Dåfjord åpenbarer seg rundt en sving.

 

 

Etter å ha kjørt langsetter uberørt natur i Gud veit hvor lenge, er plutselig Dåfjord der, og her er det aktivitet med store båter både på land og til vanns.

Knoll og Tott. Bestevenner. Sukk!

Knoll og Tott. Bestevenner. Sukk!

Det sveises, hamres og dunkes på alle kanter, og det er trengsel på kaia. EPOS må derfor legge seg utenpå en annen båt, og elevene må forsere Riskafjord for å komme til EPOS.

Når jeg går i land ser det ut som om EPOS har fått seg en venn, slik de ligger, tett i tett.

 

I dag er det bare to stopp, og godt er det, for fremdeles føler jeg meg mørbanka etter gårsdagens fire forestillinger.

Førde, men ikke DEN Førde. Der kan du kjøpe deg hårføner, sa Prøis, som hadde titta på seiselista, men ikke i denne Førde. Men de har lensmann da, og Tinghus fra 1811.

Førde, men ikke DEN Førde. Der kan du kjøpe deg hårføner, sa Prøis, som hadde titta på seiselista, men ikke i denne Førde. Men de har lensmann da, og Tinghus fra 1811.

Etter Dåfjord går vi mot Førde (i Hordaland), som er morgendagens første stopp.

Jeg har skrivekløe de lux og har klart å skrible meg gjennom første utkast til Piratbukta 2013 på to dager. Fremme i Førde føler jeg derfor trang til bevegelse og går på oppdagerferd.

 

 

Jeg finner både en skummel gjengrodd gravstein, samt trær med strekkmerker.

Da jeg kommer tilbake er bibliotekar Marit i ferd med å ta seg et bad.

I sjøen altså. Steike, hva disse vestlendingen har det for seg. (Se bilder helt nederst)

 

 

 

Og hva det ble til middag i dag?

Hjemmelagd fiskegrateng!!! Takk for skiftet, sier man når man går fra bords på en båt, og det betyr ikke at man takker for maten, men at man takker for samværet rundt bordet. Det er selvfølgelig skipper’n som sier dette, og vi henger oss på så godt vi kan. Etter at matros Ole og bibliotekar Tomas mønstret av, består besetningen av skipper Jakop og fire damer. Å, ja, NÅ skjønte jeg det. Det er derfor han er i så godt humør! J

Og i morra er det: Balldag!

Og vet du hvem Jostein Bever er? Jo, det er det skipper’n kaller storsjarmøren Justin Beaver.

Men så klager vi ikke heller!!!! Bibliotekar Marit på soldekk.

Men så klager vi ikke heller!!!! Bibliotekar Marit på soldekk.

Siste måkenytt overleveres på brygga på Onarheim.

Siste måkenytt overleveres på brygga på Onarheim.

Heksa på tur i Førde. Her er det mange fine turstier, og fuglene kvitra og det var rett så fornøyelig, egentlig. Hilsen sofa-Christin.

Heksa på tur i Førde. Her er det mange fine turstier, og fuglene kvitra og det var rett så fornøyelig, egentlig. Hilsen sofa-Christin.

Skrekk og gru. Overgrodd gravsten i Førde. Se om du ser noe som jeg så, eller egentlig først en facevenn og kollega så ... et ANSIKT i kvistkrattet på venstre side ...

Skrekk og gru. Overgrodd gravsten i Førde. Se om du ser noe som jeg så, eller egentlig først en facevenn og kollega så … et ANSIKT i kvistkrattet på venstre side …

Vår i Dåfjord.

Vår i Dåfjord.

Kan trær få strekkmerker sånn som gravide mager? Førde.

Kan trær få strekkmerker sånn som gravide mager? Førde.

WOW. Hopp i havet. Marit må være den tøffeste bibliotekaren i Hordaland!

WOW. Hopp i havet. Marit er herved kåra til den tøffeste bibliotekaren i Hordaland!