Uvær mot Værlandet

DAG 14 på EPOS

Frokostpraten om bord i dag dreier seg stort sett om vind, bølger og uvær. I dag skal vi nemlig utaskjærs og det meldes om liten storm med 20 i vindkastene. Jeg er ikke helt sikker på hva 20 står for, annet enn at det visstnok er drøy kost om man befinner seg på havet om bord i EPOS.

Skipper Einar beslutter at dagens mest værharde stoppested, Bulandet, kanselleres. I 2004, da jeg var med på samme rundreise, falt de legendariske ordene fra den gang skipper Leif; “Me risikerar ikkje livet for nokre bøker”, og jeg kjenner at det er helt greit at skipper Einar tydeligvis har samme leveregel.

Skipper Einar forsikrer seg om at redningsvesten sitter som den skal. I bakgrunn matros Øyvind.

Før vi forlater nattens havn i Høyvik, blir alt som kan knuses/gå overende, sikra. I biblioteket har de et eget system med stenger som sikrer bøkene fra å forlate hyllene.

Turen ut til Værlandet går bedre enn forventa, og vi kommer oss ut i rett tid, sier matros Øyvind, for ikke før har vi kommet oss innenfor moloen, så blåser det friskt opp. Men vi ligger godt her vi ligger, og her blir vi til i morra.

Værlandet har molo og en slags kanal innover, så her ligger vi trygt og i ro.

Værlandet er sikkert en fenomenal plass, men det regner katter og blåser padder, og jeg har ingen planer om å bevege meg utendørs. Sånn er det med den saken!

På ettermiddagen løyer det og jeg stikker hue ut og registrerer at det er pent – her også.

Advertisements

Damer og herrer på krabbevis

DAG 13 på EPOS

Vi overnatter på Ytrøy, et sted som meget mulig er spesialister på krabbefangst, i alle fall er det baljevis med krabber på brygga og jeg får en leksjon i forskjellen på hann- og hunnkrabber (noe med at damekrabber er smekre og smale om man snur dem opp ned, mens herrekrabber er bredbent og brede).

Krabbefangst på Ytrøy

Første stoppested i dag er Hardbakke med forestilling for barnehage og småskole. Ordføreren kommer om bord, og det er alle glad for. EPOS’ fremtid er nemlig noe usikker, og nettopp derfor er det viktig å få de folkevalgte –  som avgjør båtens fremtid som bokbåt – ombord.

Mens EPOS tusler mot Kolgrov, krabber jeg ned i lugaren for å forfatte den planlagte dagskvota med ord, men må gi tapt. Vi er ute i havgapet, det er befriende deilig at steile fjell er bytta ut med hav, holmer og skjær, at det føles helt meningsløst å sitte under dekk, i en lugar uten vindu og skrive. Dessuten har jeg tre forestillinger i dag, og tanken på å ta skrivefri er vanskelig å bli kvitt. (Fordi jeg fortjener det!)

Mellom holmer og skjær i godt vær 🙂 WOW – jeg skulle blitt poet.

Båtturen i skjærgården er reine slalåmruta og landkrabba Christin kjenner på adrenalinkicket da begge motorene stanser og EPOS driver i god fart rett mot et skjær. I siste sekund fyres motorene og det backes for harde livet. Juhuuu. Og sola skinner. Og det hadde slett ikke vært det verste stedet å havarere, siden det er holmer på begge sider og knappe tre meter å svømme.

Det snør hjemme! I dag har jeg tilbragt mye tid på dekk.

Hjemme er det snøvær og kaos, slik det alltid er ved det første snøfallet. Jeg har derfor ingenting i mot å være her i bytte.

Etter forestilling i Kolgrov for verdens elskeligste små og store, tøffer EPOS til Høyvik.

«Havmus»

Og snipp, snapp, snute, så var denne dagen ute.

Fullmåne over EPOS

På Færøy henger påhengsmotorene høyt som sure bær …

DAG 12 på EPOS

Jeg har forestilling på morrakvisten for søte barnehagebarn i Leirvik. Sola skinner og det er en fin start på uka.  Rekker å gå en tur i Leirvik, og finner et fossestryk. Særlig mer er det ikke å melde fra Leirvik.

EPOS forlater Leirvik, dagens første stopp.

Så tøffer EPOS mot havet. Naturen forandrer seg, alt vider seg ut, fjella krymper og det store vide havet åpner seg. Det er befriende deilig. Jeg går amok med knipseknappen og innser at jeg på denne turen har tatt nok bilder av fjell og bergvegger for de neste 100 åra.

«Norske Hesten» eller Alden, som øya egentlig heter. Og dermed forlater vi den vakre Sognefjorden.

Stopp to i dag: Færøy. Her har jeg ikke forestilling – grunn; det bor ikke barn her.  Så da blir det en lang gåtur på meg isteden. Dog holder jeg meg til tråkk og traktorveier. Bibliotekar Ingrid har nemlig klart det kunststykket å gå seg vill på Færøy og jeg skjønner hvorfor, for her er det knatter og berg så langt øyet ser og ingen spesielle høye utsiktspunkter.

Færøy med masse aktivitet. Verdens største HOV henger på veggen.

Det er fint på Færøy, og det bor garantert en kunstner her, for det henger påhengsmotorer og doseter i trærne, og rundt en sving dukker det opp et skabernakkel av en megadiger rosa plæstikkelefant. Ja ja. Vi har alle vårt.

Færøy har mye å by på 🙂

Jeg finner et avgnagd bein, (Elg?) og får julelengsel av knallrøde bær foran en edelgranbusk. Jeg ser en sel og en skroteplass som Pål hadde fått tårer i øya av, for her er det vinsjer, gamle båtvrak, toppen av et fyrhus, et par gravemaskiner, en dumper og mye mer.

Her skulle skrumekkeoppfinner Boboz vært. For et eldorado for en tingleter.

Da jeg kommer tilbake til EPOS sitter det en samojed med oterbitt i nesegrevet (ifølge eieren) på utsida og venter på eieren sin som er inne og låner bøker.

Og slik går nå dagene.

Stopp tre i dag er Ytrøy, men siden mørket nå har omslutta oss, poster jeg like godt ut bloggen nå.

Dessuten meldes det om dårlig internett dekning på neste stoppested. NEEEEEEEIIIIII!

Gosh, jeg elsker gamle murer … det ligger et avgnagd kjøttbein (elg eller noe) på veien rett ved muren … uæææ

Vakre Norge, sukk … Færøy.

 

Krøvletrær og kristorn

DAG 11 på EPOS

Det sjøer smått og det er et par timers gange til første stopp; Måren.  Ikke den beste starten på dagen da matros, bibliotekar og kultur fra EPOS tilbragte lørdagskvelden på puben i Vik. Det var for så vidt trengende og nødvendig å komme seg litt i land og bort fra bøker, og da det etter hvert kom frem at maskinistens bestemors bror ikke var noen ringere enn Johan Borgen, og bibliotekaren kunne skilte med slektskap til selveste Agnar Mykle, forsto jeg at jeg hadde havna i litt av et selskap.

Måren er et idyllisk sted med ei fæl havn. Det rugger og bølger så folk knapt får lånt bøker. Jeg er glad jeg ikke skal ha forestilling her. Skipper holder vakt og hjelper folk på og av båten. Jeg kommer meg også i land. Det tusser med merka turløyper i ulike farger. En av dem tar meg opp ei brattur til noe som er en liten husmannsplass eller kanskje det er den gamle skolen?

På oppdagelsesferd på Måren. Stedet har merka turløyper på kryss og tvers. Værsågod – GÅ!

Måren er et av de første stedene i Sognefjorden som fikk fast rutebåtstopp og derav anla en større brygge. (Midten av 1800-tallet.)Fin brygge har de fremdeles (og det er det slett ikke alle stedene vi stanser som har det)og nybygd ventebui. Annet å nevne om Måren; at stedet er fullt av krøvletrær, eik og bjerk med de underligste kroppsfasonger, og at det vokser kristorn her.

Trærne på Måren har de forunderligste fasonger. Gentrøbbel?

Skipper forbereder oss på god sjøgang frem mot neste stopp; Søreidet. Alt som kan falle i dørken blir derfor sikra.

I Søreidet er det først forestilling, og deretter bokprat med en Livets lenker- leser. Det er veldig hyggelig når lesere tar kontakt.

Flytende husbåt-kontor-fiskefabrikk på Søreidet.

I det mørket senker seg, ankommer vi Ytre Oppedal for dagens tredje stopp og andre forestilling. Tåka omslutter oss.

Jeg har fått skrevet et kapittel i dag også. Snart er det søndagsmiddag med kyllingbryst på menyen, før vi går til Leirvik der båten skal ligge i natt. I Leirvik får jeg besøk av noen Forbindelse-seer. Det er litt rart å møte folk som “kjenner meg”, for jeg kjenner jo ikke dem, men uansett, hyggelig å snakke med folk.

 

Fraflytting og ny giv

DAG 10 på EPOS

HerreJesus så kaldt det er blitt. Vinteren kom som et lynnedslag og det er ikke lenger fullt så trivelig å jumpe i land og renne entusiastisk rundt for å knipse bilder. Sofaen kaller.

Og når jeg ikke henfaller til sofaen, er jeg på dekk og kikker etter niser.

Dag 10 går vi fra Solvorn til Kroken. Det er ikke mange hus å se på Kroken, men folk strømmer til så et eller annet sted bak et høydedrag eller rundt en sving må de jo bo. Båten er full av folk og det blir en fin forestilling, selv om de fleste tilhørerne er lange mennesker laaangt utafor målgruppa.

Kroken er ei bygd med god giv, kan skipper Einar fortelle. Folk flytter TIL Kroken. På dugnad har bygdefolket ganske så nylig bygd fruktpakkeri, slakteri og festlokale. Det er forresten kaffeservering på lokalet etter bokbåtstoppet, men siden neste bokbåtstopp  allerede er om halvannen time, får vi ikke benyttet oss av den vennlige kaffi-invitasjonen.

I Kroken råder det optimisme og ny giv. Unge folk flytter til bygda.

Det er masse niser i fjorden. – Se etter måkene, sier maskinist Øyvind, og ganske så riktig, ved å holde øye med måkene, ser jeg iblant niser som bryter vannoverflata, viser frem finnen sin og dykker igjen.

Neste stopp er Kinsedal. Her jobba det for ikke mange år siden 600 mennesker på et steinverk. I dag er alt nedlagt og det bor kun tre personer her. To av dem kommer om bord for en god prat med bibliotekarene og lån av bøker.

Brygga i Kinsedal er lang og vitner om at det her har vært stor aktivitet. I dag er alt nedlagt og det spørs om reisverket noen gang blir ferdig hus.

Det er alltid noen som jobber på EPOS. Bibliotekarene i gang med utlån og registrering. Det er ganske kaotisk når det er mye folk og det går med mange timer til å sortere og plasserer bøkene som kommer inn. Skipper og maskinist er i arbeid når skuta forflyttes og hjelper også til når folk skal om bord. Ofte har de ekstra arbeid i maskinrommet, fylling av vann osv.  Maskinist Øyvind lager i tillegg mat og sørger for frukt og forsyninger og kaffe på kanna – døgnet rundt. Herlig.

Og når jeg har forestillinger – ja, så er det jo jeg som jobber.