Siste uka i Piratbukta …

Sommeren har vært som et fingerknips, august er rett rundt hjørnet og Piratlivet på Norsjø Ferieland er snart over for denne gang.

Det er mandagskveld. Jeg har to dager fri. Vanligvis piler vi hjem når vi har «hælja» men denne gangen dro Pål og Veslemøy uten meg. Så her sitter jeg, mutters alene, på den røde hytta under furutrærne – and I love it! Å være alene altså. Jeg har til og med låst døra, så om noen ser at det lyser i vinduene her oppe og banker på så kommer jeg til å pipe «Jeg er ikke hjemme!»

Sommerens idyll; den røde hytta på Norsjø ferieland. Sommeridyll her vi bor i den røde hytta på Norsjø Ferieland.

Den første alene-hjemme timen gikk med til å rydde. Fordelen ved sommerlivet er at det er lite ting og tang, så full ryddings av hytta tar sånn ca tre kvarter. Deretter lå jeg litt i sola. Så tok jeg meg en laaang dusj, noe som er luksus siden dusjanlegget sluker 12 kroner hvert tredje minutt. Så sov jeg i en time før jeg endelig fatta mot til å skru på PC’n og finne frem dokumentene til serieromanen «Livets lenker» som jeg skriver. Planen om å skrive et par tusen ord pr dag i hele sommer, har funka særdeles dårlig. Jeg finner ikke skrivero med så mye mennesker rundt meg. Det går bare rett og slett ikke, men jeg har retta manus til bok 20 da. Det må også gjøres. Full gjennomlesing av et manus, som hjemme gjøres på en lang effektiv arbeidsdag, har jeg vel brukt ti dager på her på Norsjø. Treigt, med andre ord. Piratliv iblandet kreativ massskriving hører rett og slett ikke sammen.

Vi har nå spilt 14 forestillinger, og har tre igjen. I går hadde vi avslutningsmiddag med alle innvolverte. Greit å ta dette på forskudd siden de siste dagene erfarinngsmessig går altfor fort. ArnePetter som spiller Skipper i forestillingen er med for siste gang i år. Han har vært med siden Piratbuktas begynnelse i 2007, så middagen var mest til hans ære. Oi oi oi hvor vi kommer til å savne Skipper …

Feiring av Arne Petter som gir seg etter 6 år i Piratbukta. Arne Petter, en alle tiders pirat, mønstrer av Piratbukta og vil bli savnet.

Det er altså seks år siden at bakgårdsteateret på Norsjø ble flytta til brygga og Piratbukta ble skapt. Det første året hadde vi vandreteater. Det var en enkel histore, noen sanger, ingen instruktør, ingen kulisser og vi improviserte det frem uten altfor mye øving. Fra den gangen til i dag har Piratbukta vokst. Vi skal ikke skryte på oss fenomenalt besøk i sommer, men det har ikke vært så aller verst heller og vi har sluppet unna de verste regnværsforestilllingene. Vi har ikke hatt noen uhell, alt har egentlig gått på skinner. Tre forestillinger igjen og dermed venter hverdagen …

Årets piratforestilling: "Piratbukta i Kaptein Knokkels klør" Bilde fra årets forestilling «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør» 🙂

Advertisements

Og sånn går nå dagene …

Vi er halvveis i sommerens forestillinger på Norsjø Ferieland. Noen forestillinger er godt besøkt, andre er det ikke. Og det er været som bestemmer. Så fort sola titter frem og gråværsskyene holder seg i ro, kommer folk. I regnværet møter kun de tøffeste opp, de som har beslutta at på teater skal de, okke som. I går hadde vi 156 innom familieforestillingen “Piratbukta i Kaptein Knokkels makt”. Forrige fredag var det vel knappe 40. Så her svinger det.

Min skrekk for at sommeren er halvgått, er min manglende innsats på skrivesida. Tidligere år har jeg hatt skrivefri fra romanskriving mens piratlivet pågår.   I år var planen å være dobbeltarbeidende. Jeg er installert med kontorstol og skrivebord. Derav burde alt ligge til rette for freske daglige skriveøkter i den røde stua på Norsjø Ferieland, men det føles nærmest meningsløst tungt å få ned noen vettuge fraser.  Det er altfor mange forstyrrende elementer til at timene jeg sitter ved tastaturet blir effektive og det lille jeg har skrevet til nå er bare RØR og bør antagelig slettes.  

Egentlig er det krise. Jeg skriver på bok 21 i romanserien Livets lenker. Bok 20 forfaller til siste korrektur i midten av august. Det vil si at jeg fra da av ikke har et eneste forsprang. For så vidt kunne jeg levd med det, hadde det ikke vært for at store deler av august går bort til “Den Gode Hensigt”, et historisk spel som settes opp i Svelvik 29.august til 01. september. Det var derfor jeg skulle være effektiv i sommer, men når jeg hittil ikke har klart det, betyr det at jeg må holde knatringa i gang også gjennom “Hensigten”.

For å komme inn i stoffet og stemninga i Livets lenker (1800tallet, kjærlighet og drama), begynte jeg dagen i dag med å gyve løs på siste korrektur bok 20 – som likevel nærmer seg med stormskritt. Etter 20 minutter sova jeg. Det er selvfølgelig ikke veldig spennende å lese opp igjen sitt eget stoff, men trøttheten skyldes forhåpentligvis mest dårlig nattesøvn grunnet en feststemt nabogjeng. DJISESS som sommernatta bærer lyd. Jeg trenger forresten ikke forstyrrelser utenfra for manglende effektivitet. Å bli sulten, for eksempel, er en grandios avledningsmanøver, eller å få lyst på moreller, eller jordbær! Tuva har ved siden av jobben som prinsesse Anna Lovinda i Piratbukta, også sommerjobb i butikken på Norsjø Ferieland … Sukk. Akkurat nå fikk jeg veldig lyst på en kaffe og en troikasjokolade, og jeg svake, svake menneske, komme ikke engang til å vurdere om jeg skal eller ikke. I avisa i dag sto det forresten at det var like farlig IKKE å trene, som å røyke. Ikke at jeg røyker, asså, selv om jeg i forrige uke kjøpe askebeger, med sånn snurr, som alle hadde før i tida. Prøis skjønte ikke hvorfor jeg kjøpte det, men det var ren og skjær nostalgi. Så ikke røyker jeg, og ikke trimmer jeg, og like gæli er det, begge deler. Takk kjære agurktid. Kjekt å vite, lissom.

Dag 6 Premiere

DJISESS!!! Kjenner det i magan allerede før jeg har stått opp. Bevilger meg et spaopphold på sanitæranlegget på Ferieland, og får raka legger og farga håret. Til og med Prøis har kommentert etterveksten min. Mens hårfargen skylles ut, memorers tekst. To timer senere er den rødaktige glorien borte og jeg fremstår som mørk og mystisk. Prøis ringer og lurer på hvor jeg er. Også han trenger gjennomgang av tekst. Det er flere på plassen som sliter. Da klokka nærmer seg tre på ettermiddagen, har Kongen, dvs Morten Frakken Engh, fremdeles ikke fått i seg en matbit.

«Fehuer, vi hadde det fint her i Piratbukta vi, helt til noen kronidioter i fjor smugla med seg en ekstra skatt hjem. Skjønner dere hva jeg preiker om? Alt har gått til dundas i Piratbukta. Uflaksen svever over huene våre som svarte kråker i ring. Ikke er’e noe gull igjen å stjæle. Ikke er’e noen perler å røve. Og Bortebanden, som holdt tel i tårnet der borte, fant det så utrivelig å bo her i bukta at de stakk halen mellom beina og dro, og alt på grunn av … på grunn av … DET DER!» Replikker vonde som lange år MÅ sitte nå.

Klokka seks møtes aktørene og regissør. Plassen skal ryddes og klargjøres. Forhengene rundt spillplassen må festes skikkelig. Og skuta? Se, den starter fremdeles ikke. Vi har ikke annet valg enn å starte forestillingen landfast. Vi legger om strategien, og finner en grei måte å omgå skuteproblematikken på. Trykkluftskanonen flyttes til brygga og alle er enige om at dette ikke er noen krise. Historien står seg som den er, med eller uten skute. Klokka ni møtes vi igjen for lydprøve og prepping.

Skipper tenner lampene på Havets Skrekk.

VI gjør oss klar til å ta imot publikum. Kongen firer Piratflagget i flaggstanga og Skipper tenner lampene ombord i Havets Skrekk. Kanonen lades. 10.000 watt med scenelys slås på. Vi blir ikke mer klar enn dette. Nå får det stå til.

En siste sjekk blir tatt om alle rekvisitter er på plass. Og rett før publikum slippes inn, gjett hva? Jo, det begynner å regne!!! Men vi griner ikke av den grunn. Sånn er det med utendørsteater. Sånn har vi det i Norge. Og folk kan å kle seg. Selvsagt er det utrivelig med regn, men ingen katastrofe. Dessuten har Ferieland i bøtter og spann av regncaper som blir utdelt til de som ikke har med eget. De beste forestillingene tidligere år, er spilt, nettopp i regnvær. Det er noe med stemninga. At både publikum og aktører trosser regn og uvær. Dessuten blir kvelden mørkere, og alt blir på en underlig måte mer magisk.

Anna Lovinda (Tuva), Skipper (Arne Petter), SterkeJim (Karl Martin) og foran Linda Belinda (Live), rett før vi setter i gang.

Så slippes publikum inn. Jeg finner meg et hjørne, stikker fingra i øra og farer for siste gang gjennom tekstlinjer. Klokka 22.30 er vi i gang. Teksten spruter ut, ikkeno’ problem. Har et anfall av blackout, men får tatt meg inn. Og mine medspillere? Kjære vene, for en flott gjeng. Alt går som det skal. Litt problemer underveis med Kongens microfon som plutselig spraker, men Morten er rutinert og skrur av hele mic’en og bruker stemmen tydelig istedet.

Piratbukta 2012: «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør»

Og dermed var vi i havn. 150 små og store fikk med seg premieren på «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør». Vi er glade og superfornøyde. Nå gleder vi oss til de neste 16 forestillingene som spilles onsdager, torsdager, fredager og søndager t.o.m. fredag 3. august. Og til slutt; Premierefest, selvsagt. I den røde hytta på toppen, under furutrærne. Tusen takk til alle innvolverte. Takk til Norsjø Ferieland som igjen satser på Piratbukta, til regissør Øen som vi alle er blitt superglade i, til Torjus som ordner alt vi selv ikke rekker, snekker Alfred, Hans Einar, Nanna, aktører. Farlig å begynne å nevne noen, i fare for å glemme noen. Og til alle aktørene, selvsagt. Hiv og hoi, knokkelhaug. Ta’re’i akt ellers er’u dau 🙂

Karl Martin, Live, Arne Petter og Tuva, uten kostymer, denne gang.

 

Dag 5 …

… og så er siste innøvingsdag kommet. I kveld er det generalprøve! Dagen starter med samling kl 11.00, og at samtlige ungdommer er på plass til tross for personalfest for Norsjø Ferielands ansatte til sent på natt, kan ikke kalles annet enn godt jobba! Pål og jeg starter dagen klokka 09.00 med siste kikk på lydeffekter. Noen er kutta ut, noen er litt for lange. Til nå har vi øvd med CD, mens det nå klargjøres en minidisk som er tryggere og enklere å betjene.

Siste gjennomgang av lydspor og effekter, komp og track klargjøres.

Det må også lages en tydelig kjøreplan til Nanna. Så mens Pål stabler spor går jeg nøye igjennom manus og setter forklaringer, piler og henvisninger. Vi vil helst slippe de pinlige fem sekundene mens man venter på at kompet starter. Det er viktig at lydmann/dame har en god kjøreplan med tydelige que å forholde seg til.

Det lages kjøreplan til lydbua. Det gjelder å ha klare stikkord for når kompene skal settes i gang.

Samtlige pirater er et snev solbrente etter gårsdagens lange økt på brygga. Dagen i dag blir ikke mindre HET! Vi starter med å gå gjennom alle sanger og lydspor slik at Nanna får full oversikt. Det gjenstår koreografi på en sang, og Ole Christian (regi) får overbevist oss om at en operaparodi er på sin plass. Vi ler så hyler av trinn og overspill, så får vi håpe at publikum vil gjøre det samme 🙂 Etter en full gjennomgang, tar vi en lang pause. Skuta Havets Skrekk er kommet løs fra bunn, men vil ikke starte. Altmuligmann Torjus ser på saken. VI trenger en kriseplan om vi ikke får skuta i gang. Torjus har forøvrig utstyrt skuta med «nytt av året»; en trykkluftskanon og blir også satt på saken å skaffe til veien den siste manglende rekvisitten; et halvspist fenalår.

Generalprøve torsdags kveld.

Før kveldens generalprøve pugger og tenker og leser jeg manus. Jeg har noen replikklinjer som er til hodebry. De snurrer seg liksom sammen og kommer aldri helt likt ut, til forvirring for mine medspillere. Skuta er fremdeles ikke i gang til generalprøven. NÅ trenger vi virkelig en plan, og en pølse. Vi tenker for dårlig på tomme mager!

Dag 4 …

 

Nyrørt jordbærsyltetøy og mutterns vafler gir en god oppstart på dag 4.

Hva skulle en gjort uten snille mammaer som kommer med en kjele full av vafler + nyrørt jordbærsyltetø? En trivelig start på dagens øvelse, blir det iallefall, og gjett – I DAG SKINNER SOLA! Nå har vi forbanna været i tre dager, men når sola kommer får vi omtrent solstikk alle mann. Vi svetter på brygga i noen lange timer og gjør en halvgod gjennomgang. Det nærmer seg nå. Vi kan ikke lenger sluntre med replikker eller gjette oss til hva som skjer videre. NÅ må handlingsgang og tale sitte. Pål løper til og fra. Kaptein Knokkels dør skal åpnes av seg selv. Røykmaskiner kommer på plass. Greia i dag er å ha så effektiv øving av vi kan ta kvelden fri, for da er det personalfest for ansatte på Norsjø.

Karl Martin (SterkeJim) lager seg piratteppe til sovesekvensen på skutetaket.

Men før vi kan ta oss fri, terpes enkelt scener . Ole Christian stryker litt tekst, og så er det lydprøver. Nanna Margrete kurses i spaker og knotter. Mikrofoner navnes og tilpasses, justeres og testes. Det høres ikke så gæli ut, og dagens siste gjennomkjøring gjøres med mikrofoner.

Ikke lydmann, men lyddame! Kul sommerjobb da. Nanna ordner biffen!

Mora mi, som er på Norsjø i noen dager, tar turen til Bø for oss. Vi trenger borrelås for å tilpasse kongens kappe, samt at kongen svært gjerne ønsker seg en neglfil. Nye karakterer i år i Piratbukta er Kongen og Dronninga. I utgangspunktet så jeg for meg Dronninga som en fjortisoverlevning og Kongen som en puslete tøffel. Etter regisørens anvisninger er figurene blitt ganske annderledes. Dronninga er nå et nord-norskt fyrverkeri av en mannhaftig dronninggalion, mens Kongen er en gal, litt forvira feminin skapning. 🙂 Jeg gleder meg til publikumsreaksjoner på fredag for å se hvordan dette vil slå an.

Morten spiller Kongen i årets piratshow som har fått tittel «Piratbukta i Kaptein Knokkels klør»!

Dagens avsluttes litt tidligere enn vanlig, slik at ungdommen får med seg personalfesten. Pål og jeg står over. Lyset skal justeres og skiftebua MÅ ryddes. Alt av kostymer ligger i en salig haug, og jeg har flere ganger leita etter ting jeg vet er der inne, men som er umulig å finne i kaoset. Så når ungdommen drar på fest, holder PÅl og jeg fortet. I morgen begynner øvelsen først kl 11.00. Du verden så hensynsfulle vi er. Ungdommene har lovet å stille freske og raske og med godt pågangsmot da.

 

Teknikk, teknikk, teknikk, gjør meg sprø, men det må jo til.