Piratsommer 2012

Så er piratlivet i gang. For åttende år på rad reiser vi til Norsjø Ferieland i Telemark for teatersommerjobb. Først en helvetesuka med innøving, deretter tre uker med 14 forestillinger, noe som vil si at det blir noen fridager innimellom, og late morgener. Når man er pirat til svarte natta, kan man unne seg å sove til 12. Jeg elsker lange, late morgener!

I dag er Pål og jeg på Norsjø som en forsmak. En hel teaterproduksjon skal fraktes fra Svelvik til Akkerhaugen. Det er en umulighet å få med alt i en smell på søndag da piratlivet starter for alvor, så derfor ble det en ekstra tur til Telemark i dag. Lyd og lys, samt det vi fikk plass til av kostymer og stæsj, er frakta opp.

Innøving av årets stykke starter altså på søndag. I år er det bare Tuva (19), av barna våre, som er med i forestillingen. Veslemøy (16) nekter. Det gjorde hun forsåvidt i fjor også, men mors overtalelsesevne fungerte fremdeles da, det gjorde den ikke i år. Tuva ville heller egentlig ikke, men med litt pedagoisk kløkt, fikk jeg overbevist henne om at lykken fantes i Piratbukta en sesong til. Dessuten ansatte vi to av venna hennes som pirater, og det sikret prinsesse Anna Lovinda-rollebestningen – også i år. Jeg hadde omtrent dødd  av lykke om jeg – som tenåring – hadde blitt tilbudt sommerjobb i et teaterstykke, og jeg finner det totalt uforståelig at mine barn ikke tenker slik. I fjor, må innrømmes, brukte jeg herskemetoden. «Noen må male hus i sommerferien», tordnet jeg, «mens andre må være pirat». I år kjører jeg altså en mildere variant, noe som har medført at Veslemøy uteblir som pirat.

De siste dagene hjemme har gått mPål snekrer kulisser til Piratbukta.ed på å  kveile ledninger, rydde i fjorårets rekvisitter for å se hva som kan gjenbrukes, sortere piratkostymer og gjøre klar årets sommerflyttelass til Telemark, samt snekring av en utedo – kulisse.

Det er fire nye aktører i årets forestilling, noe som alltid er spennende. I år har vi også ny regissør, noe som er enda mer spennende.

Påls byggesett «utedo-kulisse» på plass på brygga på Norsjø.

Christin maler utedo-kulissen.

Advertisements

Jeg har alltid flirt av …

… tussete hundeeiere og nå er jeg blitt en sjæl. For et halvt år siden flytta de omplassert, av rasen ukjent de lux, Timmy og Mary til Prøishuset. De første ukene var jeg overvelda over hvor dum det går an å bli, dvs å skaffe seg så mye ekstra trøbbel, men Tuva (19) og Veslemøy (16) skulle jo ta 2/3 av ansvaret  …

Kremt. Som å tru på julenissen eller? Hvor mange hjem har inngått slike avtaler? Og i hvor mange hjem har avtalene funka?

Men det e’kke uvilje asså, det er bare det at jentene nærmest aldri lenger er hjemme og dermed blir’e meg som i storm og ulende vindkast, som i sno og fokk og føyke, må UT. Ikke at jeg dauer av å stikke nesa ut tre ganger om dagen og supe i meg fresk luft sammen med dyra, men frisk-lufts-lyst-genet mitt funker ikke. Sofa-Christin er seig. Jeg liker ikke å være ute!!! Men etter et halvt år som hundeeier har jeg blitt vant til det, på et vis, og en sjelden gang har jeg innsett at det faktisk er OK å MÅTTE ut. Dessuten er det mye man kan gjøre mens man går tur med vofser. Lære replikker for eksempel. Genialt. Tospann i den ene handa, og manus i den andre. Replikkene til årets piratteater på Norsjø Ferieland sitter som et skudd.

Byvandringer med bikkjer funka ikke helt …

Vi skulle egentlig ikke ha to bikkjer. Vi skulle ha en, og bildet på finn.no av Mary løy. Hun liknet en labrador, og jeg tok det derfor som en selvfølge at dyret var i labradorstørrelse. Vi fikk nærmest hakeslepp da det lille vesenet kom rennende mot oss, og bak, hakk i hæl, kom Timmy som tok oss med storm. Dermed endte vi med å reise fra omplasseringssenteret Solplassen med to bikkjer.

Kattene i huset går så der overens med de nye beboerne. Ingen krise, og jeg har ymtet for Prøis om at det eneste vi mangler for å få Prøis Zoo komplett, er en skravlepapegøye. Det meste som befinner seg innenfor vegga våre er resirkulert, arva, fått eller kjøpt på loppis. Kattene også. Omplassert altså. Derfor dukker det sikkert opp et fjærkre også, som trenger et snilt hjem.

Timmy har pynta seg for anledningen, mens Mary avventer, litt sjenert, i bakgrunn.