Hårete storetær …

Prøis føler seg gammel, sier han. Ifølge ham selv har noe «skjedd» – han er nemlig blitt tynn i håret og småfet. Mannen nærmer seg de 50, og jeg er ikke akkurat noen ungmø selv heller, men jeg tror ikke at det har «skjedd» noe for min del. For meg har det kommet smygende langsomt. Bortsett fra det med håret da. Det er ikke blitt tynt, heller tvert om. Håret mitt gror på de mest usannsynlige steder. Steder der jeg aldri hadde forventet vekst, som f.eks baksiden av lårene og oppå storetærne. Jeg tror aldri moren min advarte meg mot akkurat det. Grått hår, ja. Skjeggvekst på haken – ja. Men ikke hårete storetær. Heldigvis tilhører jeg ikke generasjonen som avskyr kroppshår, og iblant finner jeg det ganske fornøyelig å løfte arma bare for å høre gispet fra mine døtre som finner det alldeles uforsvarlig å la håret gro. Men kjære vene – utenom badesesongen  – syns jeg faktisk at armhulene skal få fred fra høvel og skum. «Mamma, har du lagt på deg?» hvisket Tuva meg en dag i våres. «Nei da, » svarte jeg.  «Jeg har bare ikke tatt på meg BH.» Synet av min datters vantro blikk fikk meg til å innse at jeg burde gått uten BH mye oftere og satset hardere på å gi dem en sunn holdning til hva som faktisk er normalt før ukebladene og reklamen gjorde sitt inntog i livene deres.

Advertisements