Æ e trønder æ …

i alle fall prosentvis med mor og far fra det blide Trøndelag, og nå blir det x-antall km i bil. IGJEN. I morra legger vi ut på etappen Berger – Frosta – Meråker-Namsskogan – Berger, med forestillinger og foredrag underveis. Jeg er glad i å kjøre bil. Jeg tenker så himla godt når verden farer forbi utenfor vinduet. Gode ideer, iblandet noen særdeles elendige, detter ned i hue på meg når radiosignalene blir så dårlige at jeg tilslutt resignerer og ender den skurrende lidelsen slik at stillheten overtar. DA tenker jeg godt da. Da fører jeg lange samtaler med meg selv, løser verdensproblemer, knekker nøtter for kommende bøker, legger store planer for ventende begivenheter mens jeg knapt enser at kilometerne flyr. Ideen til Cornelia serien ramla ned da jeg en påske hadde meldt meg til å hente gutta boys på datalan på Hamar. Jeg visste sånn ca hva serien skulle handle om, jeg visste definitivt hvem Cornelia var, men jeg mangla det avgjøernde cluet. Jeg måtte stoppe en dullion ganger på hjemveien fra Hamar så jeg fikk notert alt det smarte som trilla gjennom topplokket. Sånn må sinte-menneske-Janniche ha hatt det også, har jeg tenkt,  – da hun via kommunikajson med out og space gjorde en sånn automatskrift-greie. Jeg trenger heldigvis ikke aliens for å få ideer, det holder lenge nok med en kjøretur.

Advertisements

One thought on “Æ e trønder æ …

  1. Kjære deg, du må absolutt få deg ein slik diktafon! Så kan du snakke inn alt på den vettu! Bare sørg for å ha nok plass:O)
    Håper turen har gått fint:O)

Legg inn en kommentar